UK Diktator for en Dag

The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland er i et utrolig kaos. (Tegningen: Ingram Pinn, FT.COM) 

Det var et flertall som i 2016 stemte for å forlate EU, men det har ikke latt seg gjøre å finne flertall i Parlamentet for hvordan dette skal skje. Mange fortjener å dele skylden for det, men faktum er at det heller ikke nå er flertall for noe som helst i Parlamentet - bortsett fra å hindre Boris fra å ta landet ut uten en avtale med EU. 

Hva ville jeg gjøre dersom jeg fikk uinskrenket makt over The UK for en dag? 

Jeg ville vært fristet til å sanksjonere Mays avtale med EU, og være ferdig med det. Men Boris og co har rett i at "The Backstop" gir en åpning for EU til å bestemme handelsregime for UK i uoverskuelig fremtid. Det er urimelig, all den tid et flertall stemte for å forlate EU. 

Fristelsen er derfor stor til å overlate Nord-Irland til EUs handelsregime mv. en gang for alle, og innføre en grense i Irskesjøen mellom et delvis forent Irland og Storbritannia - men dette fordrer en ny avtale mellom EU og Storbritannia - noe som neppe lar seg løse på min 24-timersvakt. 

Da gjenstår det å utlyse en ny folkeavstemning. Et nyvalg ser bare ut til å sementere et fragmentert parlament, og det er dessuten urimelig å holde et parlamentsvalg bare om en sak - all den tid det er mer enn nok av andre saker å bruke tid og energi på. En folkeavstemning må det altså være. 

Et utgangspunkt må være den eneste fremforhandlede avtalen som finnes - den May fikk nedstemt tre ganger i Parlamentet. En avtale som sier bye-bye til Nord-Irland med alle problemene, vil ta for lang tid å få til. 

Stemmeseddelen vil se slik ut:

1. Leave
1.a. - Leave with May's Deal
1.b. - Leave with No Deal

2. Remain

Hvis 1. Leave får flest stemmer, så vinner det under-alternativet (altså a. eller b.) som får flest stemmer. 

Valgkampen burde i alle fall fokusert på at No Deal ikke betyr noe clean break. Det er bare et svært ugunstig sted for Storbritannia å begynne å forhandle om sitt fremtidige forhold til EU - for et forhold til EU må landet ha. 

Nå er mitt snarlige diktatur over The UK svært usannsynlig. Derfor håper jeg virkelig - som lederen av Europabevegelsen - at landet krasjer ut av EU, slik at tilhengerne av dette utfallet (som ble vurdert av de samme som helt utenkelig under EU-valgkampen) får vist hva de står for. 

Brexit - veien videre

Jeg er sint på britene. Det vil si - i alle fall de 51,9% som stemte for å forlate EU. Det var en dårlig løsning. Men det vil være en mye dårligere løsning å blokkere utmeldelsen. Flertallet for utmeldelse var tydelig, og det vil føre til et solid sammenbrudd i tillitsforholdet mellom folket og makten dersom resultatet ikke blir satt i verk. Likevel må parlamentet stemme for å forlate EU, og det går jeg ut fra at et stort flertall gjør selv om et flertall av medlemmene er mot utmeldelse.


Det rasles også med sablene i den keltiske periferien - mest høylytt i Skottland. De truer med å blokkere en utmeldelse. I alles interesse - ikke minst sin egen - bør de la være. Det er også uklart om de har en slik makt - annet enn gjennom sine representanter i parlamentet i London.


Så starter forhandlingene da. Ledet av en ny statsminister fra britisk side. Britene vil ha kontroll på innvandringen, men full tilgang til det indre markedet. EU vil si "hah!". EU er fundert på fri bevegelse - ikke bare av varer, kapital og slikt - men også mennesker. Du får ikke en uten de andre.


En EØS-løsning kan bli utfallet av forhandlingene dersom man legger vekt på tilgang til det felles markedet. I det tilfelle må folket spørres på nytt. Vil de ha alle lovene og reglene (nesten) uten å ha noen innflytelse på dem - som Norge? Neppe.


En annen løsning er en mer fullstendig løsrivelse. Da vil Storbritannia bli mer som Canada eller Australia. WTO (Verdens handelsorganisasjon) vil bli rammeverket for handel og slikt, og resten vil avhenge av bilaterale avtaler. Dette blir resultatet dersom forhandlingene mellom EU og Storbritannia ikke fører frem. Trolig vil de økonomiske konsekvensene bli betydelige.


Politisk kan ikke det bli noe problem. "Leave"-kampanjen hadde ikke noe alternativ, bare løse løfter om full tilgang til det felles markedet, men uten innvandring og overstyring fra Brussel. Alle måtte jo skjønne at det var et luftslott, og hvis de ikke gjorde det har de bare seg selv å takke.


For min del tror jeg en ny folkeavstemning kommer til å bli avholdt. Kanskje om et år eller så. En EØS-lignende avtale vil ligge på bordet, men hva alternativet blir er uklart. Blir det fortsatt medlemskap som i dag, eller en fremtid uten avtale og tilgang til det felles markedet? Det som taler mot det første er at flertallet på torsdag ikke ville ha dette alternativet. Det som taler mot det siste er at det ikke svarer på ønsket om fortsatt å ha fri tilgang til det felles markedet.


Usikkerheten er det eneste sikre i kanskje to år framover. Og usikkerheten hemmer investeringer og utvikling, og forhandlingene tar opp tiden som burde vært brukt på flyktninger, økonomisk depresjon og klimautfordringene. Akkurat som jeg skrev for åtte dager siden.