Eutanasi og utglidning

Eutanasi er assistert selvmord, og diskusjonen går på om dette bør være tillatt i lovgivningen. 

Argumentene for kan være rent normative, som at menneskets autonomi (selvlovgivning) også bør være så fundamental at man kan be noen andre om hjelp til å avslutte livet. De er gjerne også empatisk/utilitaristiske, gjerne basert på livs- (og døds-) historier med store lidelser og tap av verdighet. 

Argumentene mot er av de samme typene. De normative går på livets ukrenkelighet, og disse er gjerne begrunnet i religiøse tekster og normer (men ikke nødvendigvis). De mer konsekvensetisk begrunnede går på at å tillate eutanasi er begynnelsen på en moralsk utglidning der respekten for livet forvitrer. 

Jeg er ingen tilhenger av eutanasi, noe som skiller meg tydelig fra de studentene på Ex.Phil. som skriver semesteroppgver om emnet, og faren for utglidning (slippery slope) er det viktigste argumentet for meg. Men dette er også et noe "slippery" argument fordi det påstår noe om en mulig fremtidig utvikling. Derfor klassifiseres denne typen argumentasjon gjerne som en "fallacy."

Men argumentet er ikke noen fallacy dersom de påståtte virkningene av å gjøre assistert selvmord legalt faktisk inntreffer. Vi lever ikke i noe kontrollert laboratorium (så vidt vi vet), så en eventuell utvikling kan også ha andre årsaker. Her kan vi kun tale om sannsynlige påvirkninger. 

Siden noen land har legalisert eutanasi kan man rent empirisk se om denne lovgivningen fører til en utglidning mot videre rammer for eutanasi og en svekket respekt for livets ukrenkelighet. 

Canada er et land der høyesterett i 2015 bestemte at forbudet mot eutanasi var i strid med grunnloven, og der parlamentet året etter tillot eutanasi der døden til pasienten var "reasonably foreseeable." Høyesterett avvise et utglidning som basert på anekdoter, og at det ikke kom til å bli en utglidning mot assisterte mord på sårbare grupper. 

Det tok bare fem år før utglidningen var et faktum. Dette med reasonably foreseeable ble kastet over bord, og nå var det alle som var syke eller handicappede og som "cannot be relieved under conditions that you consider acceptable" som kunne bli assisert over i evigheten med programmet som så fint heter Medical Assistance in Dying (MAID). Det er, som alle skjønner, et program som er MAID for a slippery slope development. 

Legeforeningen i Québec går inn for å utvide ordningen til også å omfatte eldre som er lei av livet, og loven utvides også til å la en mental helseutfordring være nok til å kvalifisere for MAID. Selvmordstanker er ofte en del av mange mentale lidelser, og med MAID som alternativ senker det gjerne også terskelen for de som har det travelt med å avslutte livet. 

Dette er ikke noen marginal greie i Canada. I delstater som British Colombia og Ontario er det hele fem prosent av alle dødsfall som utføres innenfor MAID. Man har forlengst passert 30.000 assisterte dødsfall! 

Det er eksempler på at relativt unge uføre som klager på at de ikke får hjemmet tilrettelagt får beskjed om at de kan få MAID hvis de synes det er så ille. Kronikere er dyre for offentlige budsjett, men assistert avlivning er ganske billig i sammenligning. Eutanasi er å åpne porten for et betydelig press på eldre og syke, og de jeg kjenner i klinisk praksis sier det er sjelden noen som egentlig ønsker å dø. De vil helst slippe smerte, og det kan de. 

Bare omfanget alene, hvert 20. dødsfall, er nok til å skli videre ned bakken mot likegyldighet med menneskeliv. Eldre, utføre og syke følger seg gjerne som en byrde fra før. Med eldrebølgen på god vei inn i offentlige budsjett er det all grunn til å være på vakt mot forsøk på å tillate avlivning av mennesker.