Verdiposørene

Det har tatt meg litt tid å finne ut hvorfor jeg misliker KrF så sterkt - eller rettere sagt: finne det presise begrepet. Overskriften her viser at jeg endelig har kommet til målet. De er verdiposører, og artikkelen til Kjetil Solvik-Olsen i VG hjalp meg på vegen dit. Han er mild i sin kritikk siden han vel fortsatt håper på at KrF skal lande på borgerlig side i den kampen som nå pågår i menigheten, men på utsiden av det hele kan jeg henge bjølla på katten. 

Det er partier jeg er mye mer uenige med rent politisk, så min aversjon mot KrF har andre kilder enn den konkrete politikken - selv om jeg har lite til overs for regionreformen de fikk tusket til seg med regjeringen, eller lærernormen for den del. 

KrF og Hareide går lengre enn de fleste når de påberoper seg "verdier" og impliserer at de andre enten ikke har dem, eller at verdiene deres er råtne. Med få unntak på ytterfløyene ønsker vel alle norske politikere at samfunnet skal bli bedre, varmere, mer inkluderende og så videre. Det å direkte eller indirekte hevde noe annet er selvforherligende og et usselt debattriks som ikke bare KrF med Hareide i spissen bruker, men for meg virker det som det gjennomsyrer partiets retorikk på en grunnleggende måte. 

Å påstå at andre partier har annenrangs verdier er å nedverdige de som støtter dem, og å forherlige seg selv og egne tilhengere.