Den siste runden av landskampen er også den avgjørende siden Alsace og Tyskland står likt. Denne flighten består av viner som er litt eldre enn de tidligere, men disse er også trippeldekantert på dagen for smakingen.
Weinbach Riesling
Schlossberg 2011
Tydelig lysest på farge til tross for at det er den eldste vinen av disse tre. Lys og klar også på duft. I munnen er det harmonien som hersker - det er liksom ikke noe som stikker seg ut. Men ettersmaken er nok kortere enn på de andre to vinene. (Fire stemmer)
Wittmann Riesling
Brunnenhaüschen GG 2012
Her er det mer rieslingpreg på nesen, med sitrus og blomster i fin harmoni. Men det er også litt reduksjon - i retning gummi. Det dominerer på ingen måte, så vi får ta det som indikasjon på at det er lurt å ruge litt lenger på denne. Smidig og harmonisk i munnen, og med en herlig ettersmak man bare blir sittende og smatte på. (Åtte stemmer)
Klart mørkest til tross for at den er yngst. På nesen er det brioche - sukkerbrød. I munnen er det stor fylde, men syren biter kanskje i overkant mye. Vinen er intens og sødmefull. Det er mye av alt. Smakingens Mistah Bombastic. Selv har jeg denne i kjelleren, men velger å la den ligge der en stund til. Finnes på Røa-polet. (Syv stemmer)
At Tyskland vant landskampen (43), og Østerrike tapte så det sang (29) skal man ikke tillegge så mye vekt. Det var tross alt bare et grep for å gjøre det hele spennende. Viktigere var det at smakingen som helhet var vellykket (tør jeg påstå selv om det var jeg selv som laget konseptet og gjennomførte den).
Det er interessant å smake viner halvblindt. Man blir litt mer konsentrert, samtidig som man har kontroll på de mest relevante variablene for å vurdere vinene. Videre var også vinene svært gode, og helt uten kork og andre feil. De aller fleste vil også stå seg på lengre tid i kjelleren - mange ble bedre også i glasset, selv om de aller fleste var nydelige å drikke nå (etter trippeldekantering).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar