Høyfrekvent svada

Jeg er ingen "sinnablogger". Likevel vil jeg her ytre min sterke skepsis og stigende irritasjon over en del ord folk slår om seg med. Jeg løsner sikringen på min mentale pistol når jeg hører eller leser disse ordene. I stor grad synes de å bli brukt i en semi-magisk betydning, en slags verbal massasje, der hensikten er å si minst mulig men å få det til å framstå som tillitvekkende og betryggende. Bruken har grepet om seg i den grad at det er sjelden å høre en politiker snakke, eller lese et dokument i noen som helst slags sammenheng, uten at frekvensen av disse er høy og stigende.

Kvalitet - ingen er motstandere av kvalitet, men hva det er man mener med dette ordet er som oftest ytterst uklart. Vi skal ha kvalitet i undervisningen, i leveringen av post og så videre og bortover. Det er ikke noen ende på hva som skal ha kvalitet - men spør man hva som gir dette kvalitet, eller hva som skiller kvalitet fra ikke-kvalitet får man sjelden svar. Det er ikke så rart. "Kvalitet" er som oftest synonymt med "bra", og er like intetsigende. Jeg våger den påstanden at der ordet "kvalitet" hoper seg opp, der siger selvtilfredsheten inn og forfallet starter.

Kvalitetssikring - sterkt beslektet med ordet over, naturlig nok. "Dette skal kvalitetssikres", sier man, og tilhørerne får en varm og lodden følelse i mellomgulvet. Alt er tipp topp, shipshape, osv. får man inntrykk av, men som oftest er det snakk om å slå opp i Wikipedia eller kanskje kaste et blikk over et dokument for å se om det kan være noen stavefeil. "Kvalitet" og "sikkerhet" - få ord kan som disse senke årvåkenheten.

Gode prosesser - for det virker som det er slutt med at man er ute etter rett resultat eller hurtige løsninger. "Gode prosesser" er et mantra ledere messer i to sammenhenger: når ingenting skal skje, og når noe vanskelig skal gjennomføres. Det magiske ligger i det selvfølgelige, for ingen ønsker seg dårlige prosesser. Denne frasen erstatter derfor en klarere forestilling om hvilken type prosess som gjelder, og hva den skal oppnå.