It Might Get Loud (DVD)

Tre gitarister fra tre generasjoner kommer sammen og snakker og spiller - det er hovedingrediensen her, men likevel er det mye materiale på hver av de tre. De følges også separat, og deres musikalske utvikling blir dekket. Her er det ikke mye overfladisk dilldall - det er musikere og musikknerder som er målgruppen, ikke hoi polloi. Filmens nettside finner man her, og omtalen i Wikipedia her.

Det er lenge siden jeg var begeistret for U2 (ganske nøyaktig 31 år siden), men David Howell Evans kom godt fra dette programmet. At stakkaren, en gubbe på min alder, fremdeles er kjent som The Edge skal jeg ikke henge meg opp i. Heller ikke at han alltid opptrer med en strikkelue - jeg går ut fra at han som jeg har blitt drygt tynn i hyssingen og i hvert fall ikke har kjøpt seg en parykk. Han gir et svært sympatisk inntrykk, og har mye fornuftig å si om gitarspill og musikk.

Jack White (født John Anthony Gillis) var, kremt, ukjent for meg før denne DVDen. Jeg har ikke holdt meg oppdatert på rock siden ca. 1987, og må betale prisen for det. Det som er klart etter dette programmet, er at han har mer musikk i lilletåa enn andre musikere i hele kroppen. Eksentrisk, og svært bevisst på å være eksentrisk, det er han, men her viser han her en rotfestet anarkistisk og jordnær tilnærming til musikken. Instrumenter lager han gjerne selv. Han er god grunn nok i seg selv til å se dette programmet - om igjen og om igjen.

Likevel, for min del er det Jimmy Page som er helten i denne trioen, og et høydepunkt for meg var å bli med inn i Headley Grange der Led Zeppelin IV ble spilt inn, og se trappehallen der trommene til "When the Levee Breaks" (kanskje min Led Zep favoritt) ble spilt inn. En ting er å lese om hvordan trommene ble spilt inn i trappegangen der - noe annet å se det med selvsyn. (Se også "Når demningen brister" fra tre år siden).

Denne halvannen timen er et innslag som sikkert dukker opp på NRK3 eller NRK2 en sen kveldsstund eller på natterstid (eller det har allerede skjedd). Likevel, jeg er glad for å ha kunnet bestemme når jeg ville se det - og glad for å kunne plukke det fram når trangen kommer over meg. Til fem fattige pund var det heller ikke noe stort økonomisk løft.

Konklusjon - Klar anbefaling (for serrrriøst musikkinteresserte)