NPM beskyttes av MPS-nettverket

I den offentlige debaten har det blitt populært å klage over ulike aspekter av New Public Management (NPM). Mitt innlegg denne gangen skal handle om hvorfor NPM trolig er noe nær uutryddelig i offentlig forvaltning og offentlig virksomhet totalt sett. Det betyr ikke at prinsippene er uproblematiske, bare at det vil være mye vanskeligere å gjøre noe som monner mot de uheldige sidene enn det kritikerne forestiller seg.

Fra venstresiden fremstilles prinsippene i NPM som markedsprinsipper innført i offentlig sektor, fra høyresiden som desentralisering og brukerretting av tjenester. Men fra nesten alle hold har NPM etter hvert blitt et skjellsord, og en term som fanger inn alt som er galt med det offentlige og særlig den tiltagende byråkratiseringen. Alle partiene til høyre for SV har vært med på ferden, og etter snart 8 år i regjering er det vanskelig også for SV å vri seg fra "skyld".

Her er noen ankepunkter:

• Alt skal måles og veies, og telles og rapporteres. Ingenting blir betraktet som "virkelig" før det blir et tall eller en graf i en eller annen rapport.
• All denne rapporteringen krever betydelige ressurser som derfor ikke kan gå til kjernevirksomheten.
• De som utfører tjenestene føler seg til dels mistenkeliggjort, og at de ikke har tillit.
• Målene som settes for virksomheten må med nødvendighet tallfestes, og det som måles kan til dels avvike betydelig fra det som målene skal fange inn - det vi kan kalle målforskyvning.

Jonas Gahr Støre peker på noen viktige punkter i denne artikkelen, at mye av det som går under overskriften NPM skyldes flere rettigheter - ikke minst innen helsevesenet - men ikke bare der. Er det NPM som har skylden for at lærerne må skrive rapporter dersom en elev går på snørra i friminuttet, journalføre all kontakt med foreldre, osv.?

Men, for å unngå at dette innlegget blir for langt, la meg spole fort fram til konklusjonen og de argumentene som leder meg dit. Konklusjonen har jeg nevnt innledningsvis; at NPM trolig er noe nær uutryddelig i offentlig forvaltning og virksomhet. Grunnen er at for mange toneangivende miljøer ser seg tjent med NPM - de jeg har omtalt som MPS-nettverket.

M - står her for media. Journalister ser seg selv som publikums forsvarere, og har du noen formening om hvor ofte et innslag i Dagsrevyen eller på Dagsnytt har startet med at "en undersøkelse viser at ..."? Skal pressen holde politikere til ansvar, så må de også kunne vise til slike undersøkelser. Og slike undersøkelser kan man ikke lage uten data - mål på hva som skjer med områdene som politikerne har levert lovnader for.

P - står for politikerne, naturlig nok. De bevilger penger til ulike offentlige etater, og forventer at de mål man går til valg for å oppnå - enten det er smartere elever, mer forskning, flere pasienter som blir friske, eller ... (ja, her er det bare å fylle på). Politikerne står til ansvar overfor velgerne, og velgerne vil gjerne ha noe annet enn fine formuleringer og uhemmet selvskryt i retur. Vi vil vite om det politkerne gjør hjelper!

S - står for statistikken. Vi kan hate rapporter, måling av umålbare størrelser, og målenes forvitring av de kvalitetene tjenestene skal levere, men verken anekdoter eller flotte formuleringer er nok: vi forventer alle at tallene skal tale, og de skal tale tydelig om at de vonde går ned, og de gode går opp.

Og saken er denne: skal fjerningen av NPM ha noen virkning må en del andre ting skje samtidig. Det er greit nok for de som har andre aktiviteter som hovedoppgave, som lærerne som kan forberede timene i stedet for å skrive rapporter. Men en mengde byråkrater vil bli ledige, og i det offentlige driver vi ikke og sparker folk. Innsparinger er ikke lette å få til.

Som Støre også viser til: svært mye som NPM har fått skylden for skyldes rettigheter, og er det noe som er vanskelig å fjerne så er det rettigheter!

På dette området er det mer å ta tak i, men nå har jeg i det minste skrevet mitt første innlegg om NPM og MPS.