Den er også pakket med moralske dilemma - i tillegg til det vanlige spionasje-styret med løgner, selvoppofrelse, identitetsutfordringer og så videre. Det er på mange måter de moralske dilemmaene som har bært serien over så mange utgaver.
Etter hvert har også Peter Firth som Harry Pearce vært selve krumtappen i serien. Det har skjedd en tydelig dreining i serien bort fra enkeltagenter som Tom Quinn og Ros Myers til Harry Pearce etter hvert. I tilleggsmateriale her kommer det frem at seriens forfattere tok inn over seg den perfekte rolletolkningen til Firth. Han er virkelig sin generasjons George Smiley.
Det er ikke alle som liker Spooks - naturlig nok. Man må, som ellers i nesten alle slike serier, godta at ting skjer mye fortere enn de kunne gjort i virkeligheten. Det er også et betydelig element av teknologi her som le Carre var helt ukjent med.
Uten å ødelegge plottet må jeg vel kunne nevne at den sentrale karakteren i starten på serien, Tom Quinn, viser seg i denne serien. Det gir det hele en følelse av å være avrundet, og selv om man kan se denne serien som selvstendig, er det gode grunner til å gå hele veien for de som ikke har fått med seg de tidligere seriene av Spooks.
Konklusjon - Klar anbefaling (for de som har vært med)
(Når Harry Pearce [bildet under] er på vakt på vegne av den frie verden, så føler jeg meg mye tryggere)
