Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Engelsk Chardonnay

Balfour Skye's Chardonnay 2022 (Kent) kr 290

Dempet duft av dropsaktig frukt. Først god syre, så tar syren over langt inn i ettersmaken. Litt plump og for dyr! ★★

Oxney Chardonnay 2020 (Sussex) kr 420

Dufter litt gummi og svette. Kjølig balanse i munnen. Frisk, men syren tar over også i denne vinen, og etterlater inntrykket av en ubalansert vin. På tok for dyr! ★★

Gusbourne Guinevere Boot Hill Vineyard Chardonnay  2020 (Kent) kr 490

Duft av sitrus og litt modnet gouda. Balansert i munnen, med mer eleganse og ikke minst raffinement enn de to andre vinene. Også her er prisen altfor drøy - selv sammenlignet med hvite burgundere. Til 350 kroner, for eksempel, kunne jeg gitt en stjerne mer. Men OBS: Lenken fører til 2021-årgangen, som antakelig kan være for syrlig gitt årgangens avtrykk i andre viner denne kvelden i april 2024. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Blanc de Noirs uten bobler fra England

"White from the blacks," ville vel vært det rette å si på engelsk, men her beholder vi fransk terminologi. Det uvanlige er at disse vinene er stille, altså ikke musserende, for mange engelske produsenter lager også musserende bare basert på røde (svarte) druer. Blanc de Noirs er velkjent innen musserende vin, men i mye mindre grad for stille viner. En av de få slike, som jeg kjøper av og til, er Fusser Blanc de Pinot Noir 2022 til 210 kroner. Her følger noen engelske alternativ. 

Simpsons Derringstone Pinot Meunier 2022 kr 329 (Kent)

Det er, naturlig nok, et lite rosa skjær i fargen. Det finnes lysere roséviner enn denne, men denne selges ikke som rosé. Lite aroma. God fylde, men - som Bacchus-vinene på denne smakingen - frukten er udifferensiert, og sitter som en boble i munnen. Frisk og fin, men friskhet og frukt har lite med hverandre å gjøre. Vinen er grei nok, men altfor dyr. ★★

Freedom of the Press Paradox White Pinot Noir 2021 kr 430 (Druer fra Essex)

Et lite rosaskjær her også, og likedan er det lite å finne på nesen. Bærpreget kommer i munnen, og har stikkelsbær og litt solbær. Mye klarere definert i munnen enn vinen over, og den har godt fokus. Men årgang 2021 markerer seg gjennom en syre som durer på og durer på gjennom hele smakskurven. Klart best av disse to, men prisen de tar for de noe over 1000 flaskene produsert er for høy for kvaliteten. Verdt å følge med på i en gunstigere årgang! Vineriet er i The Cotswolds, Oxfordshire. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bacchus fra England

Bacchus er en drue, og ikke bare en gud med et drikkfeldig rykte. Druen, som ble til i 1933, modner tidlig, og gir høy mostvekt. Den passer derfor godt i kjølige klima, og England er kjølig tross den globale oppvarmingen. (Bildet: Fra Renegade Winery, med den siste vinflasken under på bordet)

Bolney Estate Bacchus 2021 (Sussex) kr 330

Lys som vann. Dufter pære og spearmint. Mye frukt og tyngde i munnen, der syren kommer sent til selskapet. Frukten er lite definert, mest som en boble i munnen. Ut fra den kjølige årgangen hadde jeg ventet mer fra syren, men denne vinen ligger i motsatt ende fra raffinert. Og selvsagt: altfor dyr! ★★

Balfour Liberty's Bacchus 2022 (Kent)  kr 330

Også svært lys, men ikke helt på samme nivå som den over. Floral duft. Tyngde og fylde i munnen her også, som en "boble." Kanskje det er druetypisk? Som vinen over, er også denne lite definert, og syren kommer mot slutten. Grei drikke, men for dyr. ★★

Renegade Rahul Skin Contact White (Herefordshire) kr 224

Uten årgang, men med skallkontakt. Grumsete gul med et ørlite strøk av rødt. På duft sitrus og litt gummi-godis, men etter hvert er det muskattnøtt som tar over duftspekteret. Klart tørrere i munnen enn vinene over, noe som er naturlig på grunn av tanninene fra skallkontakten. Gøy vin, og klart best av disse tre, med druer fra Herefordshire og produksjon i London med bare 1376 flasker. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hvite Sør-Afrikanere - del 3

A.A. Badenhorst Golden Slopes Chenin Blanc 2021 kr 500

Dyp brioche-duft, og litt sitrus på den andre nesen. Mellomfyldig i munnen, men med en ganske skuffende frukt. Litt kort. Forsvarer på ingen måte prisen. 

Ken Forrester The FMC Chenin Blanc 2021 kr 575

Dufter sitrus med sukat. Fin frukt og spenst i munnen i en saftig stil. Godt løft og grei lengde. Det er en god del restsødme her - 9,1 g/l - men det gjør tydeligvis ikke noe. Skrukapsel. 

Crystallum Ferrum Chardonnay 2022 kr 530

Ganske stum på nesen. Syrlig i munnen, og med god lengde på syren. Fylden blir bedre med tid i glasset, og kanskje denne bare trenger mer tid. Men da må man ha mer tro, og færre alternativer, enn det jeg har. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Sitatjuks og folkemord

Driver Israel med folkemord i Gaza? Her på bloggen har jeg flere ganger skrevet om dette, og konkludert med at det i så fall må være verdenshistoriens mest talentløse folkemord. Tross de åpenbare mangler ved denne uhyrlige påstanden, leser vi stadig i media om The International Court of Justice (ICJ) i Haag og dens konklusjoner. For eksempel skriver en stortingsrepresentant: 

Saken ble fremmet for ICJ i desember i fjor. I januar konkluderte domstolen med at et folkemord er sannsynlig og påla Israel å ta alle grep for å sikre at et folkemord ikke får finne sted, og rapportere jevnlig på det. 

Stemmer dette? Nei, fordi "sannsynlig" er en juridisk term ("plausible") i denne konteksten, og viser til forholdet mellom anklagen og det som står om relevante forhold i den retten ICJ forholder seg til. Sør-Afrika, som brakte denne fryktelige anklagen for retten (se bildet), har sannsynlig rett til å få saken hørt i ICJ fordi anklagen passer til lover som ICJ skal passe på. Sannsynligheten har altså ikke noe som helst med det som foregår på bakken å gjøre, noe ICJ gør helt eksplisitt: 

“[I]t was not required to ascertain whether any violations of Israel’s obligations under the Genocide Convention have occurred.”

Så for å si det rett ut: ICJ har ikke så mye som gløttet på Gaza og det som foregår der i sin behandling av denne saken. "Sannsynligheten" går bare på Sør-Afrikas rett til å ta saken inn for ICJ. Det stoppet ikke Sør-Afrika, som freidig påsto:

“We think [the ICJ finding] makes it clear that it is plausible that genocide is taking place against the Palestinian people in Gaza. This necessarily imposes an obligation on all states to cease funding and facilitating Israel’s military actions.”

Hva ICJ faktisk har uttalt har selvsagt ikke de som demoniserer Israel fått med seg, og omtaler det - som i sitatet over, som at ICJ mener det sannsynligvis foregår et folkemord på Gaza. 

Men hvilke forhold er det så Sør-Afrika bringer til torgs som bevis for at det foregår et folkemord på Gaza? Jo, det er uttalelser fra fremstående representanter for Israel som skal ha uttrykt folkemorderske hensikter. Disse sitatene er åpenbart bevisst forfalskede gjennom å fjerne setninger som gjør det klart hva som faktisk blir sagt. Sitatjuks, som det heter. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk,rasemessig eller religiøs gruppe.

La oss se på det som Sør-Afrika fører for retten, og det som faktisk har blitt sagt, og sammenligne. "Exhibit A" er uttalelser av Yoav Gallant, forsvarsminister, som også sitter i krigskabinettet. Som så ofte ellers endrer en setning eller noen ord betydningen totalt. Det dreier seg ikke en gang om konteksten, men om meningsinnholdet.

Sør-Afrikas deposisjon hevdet at Gallant hadde uttalt dette:

1. “I have released all restraints”.

2. “We are fighting human animals and we are acting accordingly.”

3. “Gaza won’t return to what it was before. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day it will take a week”

Når man sjekker kildene til disse uttalelsene ser man hva Sør-Afrika har utelatt, som er understreket under her:

1. “I have released all restraints… We are activating everything. We are taking off the gloves. We will kill anyone who fights against us.”

2. “You saw what we are fighting against. We are fighting human animals. This is the Isis of Gaza. This is what we are fighting against…”

3. “Gaza won’t return to what it was before. There will be no Hamas. We will eliminate everything. If it doesn’t take one day, it will take a week, it will take weeks or even months, we will reach all places.”

Ved å fjerne det Gallant uttaler seg om, nemlig terror-organisasjonen Hamas, blir uttalelsene generelle trusler og ikke spesifikke mot Hamas. Det er bare ved å overse hva han snakker om, at dette kan brukes som "bevis." Nå skjønner nok sikkert Sør-Afrika at de ikke kommer til å vinne i retten. Det er propagandakrigen de skal vinne, og der lykkes de ved hjelp av godtroende hjelpere også her i Norge. 

Også andre uttalelser burde kunne klargjøre hva Gallant faktisk mener, og hvem som er den egentlige fienden. 27. oktober i fjor sa han, mens han oppfordret alle sivile nord i Gaza å evakuere, at: “We are not fighting the Palestinian multitude and the Palestinian people in Gaza.” Disse, og flere sitat, kan sjekkes via denne lenken. 

Så hva er poenget med dette gjennomskuelige, men akk så effektive, jukset? Jeg har selv antydet at det tjener land som Iran, Kina og Russland - land Sør-Afrika har stadig tettere forbindelser med. I alle fall er det victim blaming der ofre for en ugjerning gjøres ansvarlig for den. Eller som Howard Jacobson skriver, via John Gray: 

“It has long been known,” he wrote in his book Straw Dogs, “that those who perform great acts of kindness are rarely forgiven. The same is true of those who suffer irreparable wrongs. When will Jews be forgiven the Holocaust?” That [is a] deeply disturbing question, to which the implicit answer is a terrifying “Never!”

Så hvorfor skjer dette? Jacobson treffer igjen spikeren på hodet:

There is a sadistic triumphalism in charging Jews with genocide, as though those making it feel they have their man at last. The sadism resides, specifically, in attacking Jews where their memories of pain are keenest. By making them now the torturer and not the tortured, their assailants wrest their anguish from them, not only stealing their past but trampling on it. 

Show that Jews intend a final solution on someone else, and we can fancy a retrospective justice to have been at work – the Jews being punished for a crime they were yet to commit. Call this Holocaust annulment.

Sitatjukset har en hensikt, og den tjener nazister, islamister og andre anti-humanister. Det er forkastelig! 

Helt til sist i sin utmerkede artikkel skriver også Brian Doctor KC dette: 

Judge Sebutinde also made this interesting observation: “It was brought to the attention of the Court that South Africa, and in particular certain organs of government, have enjoyed and continue to enjoy a cordial relationship with the leadership of Hamas. If that is the case, then one would encourage South Africa as a party to these proceedings and to the Genocide Convention, to use whatever influence they might wield, to try and persuade Hamas to immediately and unconditionally release the remaining hostages, as a goodwill gesture. I have no doubt that such a gesture of goodwill would go a very long way in defusing the current conflict in Gaza.” That the court chose not to order South Africa to do so, is telling, particularly since the court had specifically recorded that it had the power to issue orders other than those requested by the parties. If there is one thing which would bring hostilities to an end it is the release of the hostages.

Det er ganske åpenbart at ICJ ikke er noen upartisk domstol slik den her framstår. At den unnlater å pålegge Hamas å frigi gislene er ganske oppsiktsvekkende. En trenger visst ikke diktatorer av typen Putin og Xi, eller "wannabes" som Trump for å ødelegge etterkrigstidens mellomstatlige verdensorden. Det klarer organene helt på egen hånd. 

Rosévin fra England

Still by Hattingley Rosé 2022 kr 250 (Hampshire?)

Svakt dropspreg på nesen. Lett i munnen, altfor myk, kort og ganske uinteressant. 78% Pinot Noir Précoce og resten Pinot Noir. Det står oppgitt "Kent" i VPs nettbutikk, mens Hattingley Valley holder til i Hampshire. Har de kjøpt druer fra Kent? Det står det i alle fall ikke noe om hos Hattingley selv i alle fall. ★★

Oxney Rosé 2022 kr 400 (Sussex)

Floral duft som glir over til jordbær og fløte. Fokusert i munnen, med god friskhet. Syren holder godt ut i ettersmaken. Meget god vin, men grovt overpriset. 20% Pinot Meunier, resten Pinot Noir. ★★

Gusbourne Pinot Noir Rosé 2022 kr 430 (Kent)

Den klart beste av disse tre er også den klart dyreste. Den er også den lyseste av dem. Dufter litt bringebærdrops. Fin balanse og struktur, nydelig fylde og friskhet. Klart en seriøs vin. Minner ikke så lite om seriøs Languedoc-rosé med et saltpreg i ettersmaken. Lenke til produsentens informasjon (mest reklame). Gitt den stive prisen er jeg kanskje litt generøs med stjernene: ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Var Irans angrep så mislykket?

"Alle" ønsker de-eskalering i krigen mellom Iran og Israel. Denne krigen ble mye tydeligere i helgen da Iran angrep Israel fra eget land med ca. 300 missiler og droner, men den har putret og gått lenge med trefninger mellom Irans sponsede drabanter som Hezbollah i Libanon, Houti-militsen i Jemen og ikke å forglemme Hamas og palestinsk Islamsk Jihad på Gaza. Mye har foregått skjult, og selv bombingen av det iranske konsulatet* i Damaskus 1. april har ikke Israel tatt ansvaret for. 

Nå får Israel høre at de har vunnet en seier ved at de svært avanserte luftvernsystemene fungerte og avverget store skader. Bare 10 av 120 langtrekkende missiler kom inn i luftrommet til Israel. Det som ikke nevnes, er at Iran denne gangen varslet 72 timer på forhånd via Tyrkia og til USA, og at systemene er svært kostbare å drive. Det kostet ikke Iran mer enn noen millioner dollar å utføre dette angrepet, mens systemene som tok seg av dem kostet minst 10 milliarder. Iran kan sende en lang rekke angrep av denne typen - uten å varsle på forhånd. 

Denne gangen fikk Israel hjelp av USA med etterretning og lokalisering av innkommende missiler. Sammen med Storbritannia og Frankrike hjalp de også til med å skyte ned. Heller enn styrke, viser dette at Israel trenger venner som stiller opp. Hele tiden. Det er svakhet heller enn styrke, og noe angrepet fra Iran avslørte. 

Angrepet viste også at Iran er fryktløse. USAs og andres advarsler om ikke å angripe hadde ingen virkning, men kanskje USAs løsepenger på $6 milliarder til Iran for fem gisler like før 7. oktober i fjor kan ha gitt Hamas en større interesse i å ta gisler. 

Framfor alt viser angrepet aggresjonsvilligheten til et av de sentrale medlemmene i CRINK-alliansen (kanskje KRINK på norsk?). Iran leverer droner og missiler til Russland, mens Nord-Korea leverer ammunisjon mot olje. Kina har blitt Russlands største handelspartner, og alle samler støtte til sin diktatur-allianse internasjonalt gjennom å isolere Israel diplomatisk, og ironisk nok beskylde landet for å drive med apartheid og folkemord. 

Det er på tide å våkne opp og se at vi har en mektig allianse vi uten blygsel godt kan kalle "Ondskapens akse." 

* Bare de mest naïve tror dette var en konsulat i vanlig betydning. Det var en fremskutt iransk kommandopost i deres koordinering av krigen mot Israel. Det var derfor disse krigsherrene møttes der. 

Hvorfor slo Israel til i Damaskus?

I natt angrep Iran. Israel ble angrepet med 300 droner og missiler, stort sett avfyrt fra Iran men noen kom også fra Irans islamistiske drabanter i Jemen og Libanon. Selvsagt får Israel skylden fra de vanlige fiendene også i Norge, at Israel ba om dette gjennom angrepet på toppene fra Hezbollah og den iranske revolusjonsgarden i Damaskus. Jeg har også lest at det var et grep Netanyahu foretok for å kunne holde på makten. 

Nesten hver dag siden 7. oktober har Israel blitt bombardert av Hezbollah fra Libanon, og slått tilbake. Dette får naturlig nok liten oppmerksomhet mot det som skjer på Gaza, men det minner Israel om at det er nesten helt omringet av fiender som vil ødelegge staten. Begge parter har ønsket å holde dette på et moderat nivå, uten å la det eskalere. Det er kjent at Hezbollah har et vanvittig arsenal i Sør-Libanon, og det er langt ned på listen for Israel å få dette i hodet mens krigen på Gaza pågår.

Så hvorfor slo de til? Det enkleste og mest opplagte svaret er at de ikke kunne la være. Som kjent er landet i krig, og her fikk de (antakelig) pålitelig etterretning om at en gruppe av landets mest innbitte fiender skulle være samlet på ett sted. Mohammad Reza Zahedi var kommandør av Revolusjonsgarden, og hovedmann bak Irans forsyning av raketter både til Hamas og til Hezbollah. Hans nestkommandernde var også der, Mohammad Haji Rahimi, som har hele Midt-Østen som operasjonsområde og særlig har hatt ansvaret for å koordinere med Huti-militisen i Jemen, og deres angrep på Israel og på skipstrafikk i Rødehavet. Hossein Ahmirolla, som leder al-Quds-troppene i Syria og Libanon, var også på plass. 

Bildet blir dermed av et toppmøte av svært mange av dine militære fiender på ett sted. Ingen part i krig ville unnlatt å ta et slikt mål om de fikk sjansen. Det er et kommandosenter fylt av de som ønsker din utslettelse. Tapet av disse toppene var et betydelig tilbakeslag for Iran, et land som er betydelig involvert i både Hezbollah og Hamas. 

Hvite Sør-Afrikanere - del 2

Craven Stellenbosch Karibib Chenin Blanc 2021 kr 320

Fruktig nese, der frukten går mot tyggisen "Juicy Fruit," som noen av oss husker. Eksotisk, med andre ord. Frisk i munnen, med et lite preg av voks. Lang ettersmak. Dette er en kvalitetsvin med særpreg. ★★★★

Gabriëlskloof Elodie Chenin Blanc 2022 kr 420

Ganske stum. I munnen er det kjølig fruktighet og god balanse på den friske siden. Fint avstemt og harmonisk, men framstår litt pregløs. Kanskje noen år i kjelleren lurer den ut av skallet? ★★★

Scions of Sinai Granitsteen Chenin Blanc 2021 kr 430

Utsolgt vin, pussig nok, og prisen er oppgitt som illustrasjon. Det er lite å hente på nesen utenom litt gummi, altså reduksjon. I munnen er det lite annet enn syre, og den er i alle fall helt fri for sjarm. Det er fristende å gi snik-kork som diagnose, men det er sjelden den fører til en så total mangel på egenskaper. ★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Hvite Sør-Afrikanere - del 1

Jeg må presisere at dette dreier seg om vin, og ikke om hudfarge, selv om de aller fleste vinprodusenter i landet som innførte Apartheid i 1948 er hvite. Vinene i denne serien ble smakt i oktober 2023. 

A.A. Badenhorst Secateurs Chenin Blanc 2022 kr 210

Dette er en virkelig god vin som finnes på de fleste pol (kategori 2). Lys på farge, med duft av voks og grapefrukt. Dette er en vin jeg av og til kjøper til eget bruk. ★★★★

Elgin Vintners Chardonnay 2022 kr 260

Også lys på fargen. Litt svak duft av sitrus her. Balanser, og mykere i munnen enn de to andre. Mild vin, men uten å bli daff eller plump. Grei nok, men imponerer ikke. ★★★

Springfield Estate Albariño 2022 kr 260

Krydret duft med noe grapefrukt. Frisk, og perler litt på tungen. Kanskje litt vel syrlig, der syren fortoner seg ganske "spiss." Den sliter på tungen. Totalt sett en grei vin. men ikke mer. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Er legalisering veien å gå?

Når Tyskland nå legaliserer cannabis (med mange forbehold og snirklete ordninger), er det kanskje på tide å se hvordan andre som har legalisert disse rusmidlene har fått det til. Det som for relativt kort tid siden ble ansett som vellykkede forsøk, har nå begynt å vise andre sider. 

Oregon, delstaten på vestkysten av USA, var tidlig ute. Allerede i 1973 ble bruk av cannabis dekriminalisert, og i 2020 ble også det å ha mindre mengder harde stoffer (heroin, kokain) dekriminalisert gjennom en folkeavstemning. Stoffene er ikke hovedproblemet, men lovene som gjør narkomane til kriminelle. Narkomane er syke, og fokus skal være på behandling og ikke straff. So far so good. 

Men Oregon har snudd. Nå har Senatet i Oregon innført fengselsstraff for besittelse av små mengder harde stoffer. Nesten ingen narkomane er interessert i å få behandling, og straffefriheten har ført til åpenlys og stadig mer utbredt bruk. Økningen i overdosedødsfall fra 2022 til 2023 var på 46%, ikke minst drevet av svært potente og ganske rimelige Fentanyl - et syntetisk opioid. Folk liker ikke det de ser, og lovgiverne kom til at det ikke var noen skam å snu. 

Et annet "foregangsland," Portugal, har også begynt å se virkningene av legalisering. På 20 år har andelen voksne som bruker narkotika gått fra ca. 8% til ca. 13%. Stadig mer bruk er åpenlys, samtidig som at antallet som søker hjelp for sitt misbruk har sunket betydelig. Politiet setter en tydelig økning i kriminaliteten i sammenheng med den økende bruken av narkotika. Det er stadig tydeligere at Portugal ikke er noe eksempel til etterfølgelse for noen. Det er heller ikke lenge siden liberaliseringens store reklameplakat, Amsterdam, forbød bruk på offentlige steder. 

Men legalisering, særlig av cannabis, er en inntektskilde for myndighetene. Oregon tar inn omtrent en milliard hvert år i skatter og avgifter på cannabishandel, og det er et tydelig incentiv til å fortsette med det. Dessverre er det heller ikke slik at legalisering får den illegale omsetningen til å forsvinne. Tvert imot så blir det sosiale stigma borte, og slik sett er det vanskelig å holde en klar linje mellom mide og harde stoffer. 

Debatten vil helt sikkert fortsette, men det er ikke åpenbart at det finnes noen løsninger uten problemer. Lovene må også følge folks rettsfølelse, og det er nok et meget viktig argument for legalisering av milde stoffer. Men MDMA og amfetamin, for eksempel, er jo påviselig mindre skadelige enn cannabis. Når kommer kravet om dekriminalisering, og så legalisering? 

Pinotage

Scions of Sinai Feniks Pinotage 2021 kr 400

Middels mørk på fargen, og svært klar til tross for at den verket er klarnet eller filtrert. Dufter tyttebærgrøt. Klart smaksbilde, og en vin som biter godt. Likevel er det som om det er en lettere vin som ønsker å komme fram gjennom de bare 574 flaskene som ble produsert. Kanskje tid i kjelleren kan være til hjelp? Du kan lese mer om vin og produsent her. ★★★

Kanonkop Pinotage 2021 kr 470

Mye mørkere enn vinen over, og her dufter det eik. I munnen fint balansert og saftig. Solid, og med slepne tanniner tross den unge alderen. Flott vin, men eikebruken trekker ned. (Bildet: Kanonkop.) ★★★★

Vinene ble smakt på smaking i Vitis Bergensis i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

A.A. Badenhorst rødvin

A. A. Badenhorst Raaigras Grenache 2021

Svært lys med duft av hibiscus. Frisk og lekker stil, elegant. Litt kort smakskurve, og mangler litt tyngde i frukten til at dette bærer seg helt for en vin som kostet langt over 500 kroner. Vinen er utsolgt. (Bildet: Badenhorst i Bergen for noen år siden, og jeg tok bildet. Hyggelig kar, med norske aner.) ★★★

A. A. Badenhorst Ringmuur Cinsault 2021 kr 500

Lysest på farge av disse tre. Nydelig duft av friske røde bær. Mest søte rips. Frisk og lett i munnen i noe samme stil som vinen over. Som den over har også denne litt problemer med å by på så mye substans, og den svinner fort ut i munnen. ★★★

A.A. Badenhorst Sk'windjiesvlei Tinta Barocca 2020 kr 490

Mye mørkere enn de andre to, men klar. Her har vi kraften og substansen de andre manglet, mens de har fått elegansen og ynden. Solid matvin laget på gøy drue. Navnet gjør at man er ekstra glad for at disksalget på polet for lengst er historie. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Pinot Noir fra Sør-Afrika

Elgin Vintners Pinot Noir 2022 kr 290

Fokusert fruktighet. Litt "godteri" på nesen. Stor fylde, og med søtlig frukt. Alt dette er kanskje ikke skryt av en Pinot Noir, men den havner likevel på den riktige siden av streken. Men ettersmaken er kort. Litt for dyr for kvaliteten. ★★★

La Brune Pinot Noir 2022 kr 425

Ingen lenke her siden vinen er utsolgt, men prisen er en viktig faktor for å forklare stjernedrysset. Her dufter det jordbær og vanilje. Friskere og bedre balansert enn vinen over. I munnen er den saftig, med flott fruktighet. En mye bedre vin enn over, og lengden er upåklagelig. Synd den er utsolgt! ★★★★★

Saurwein NOM Pinot Noir 2022 kr 530

På nesen er den floral, med litt fat også. Intens i munnen og med god lengde. Der stopper superlativene, og det foregående må også tolkes i lys av at den er altfor "kvass i kantene." Intensiteten blir dermed ikke en forsterkning av gode kvaliteter, men av dårlige. Vinen er rett og slett ikke i balanse, og jeg ser ikke for meg at lagring vil hjelpe. Tid hjelper sjelden på balansen, og kan ofte forverre tilstanden. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA