Denne Netflix-serien på åtte episoder klassifiseres som "Spy-adventure" og "Comedy-drama" på Wikipedia, men den er mest det første og litt mindre det andre. Tonen er ganske lett tross de alvorlige konfliktene og de til dels blodige og smertefulle hendelsene, så det er nok der komedien finnes.
Owen Hendricks er en ny advokat i CIA, med en far som døde i Afghanistan og mye å bevise. Han deler leilighet med to andre i Washington D.C, og den ene er en tidligere kjæreste. Han vikles fort inn i en sak der en tidligere dobbeltagent truer med å fortelle det hun vet om en hemmelig operasjon dersom hun ikke slippes ut av fengselet i Arizona.
CIA fremstilles som et rottereir der alle er ute etter å unngå svarteper, og å komme seg opp og fram i organisasjonen. En av de litt mindre sentrale figurene er Janus Ferber som har hatt et kontinuerlig panikk-attakk i flere år. Han er kostelig spilt av Kristian Bruun. Det er nesten verdt å se serien bare for denne karakteren. Også de andre skuespillerne er fra øverste skuffe.
Dette er en av de få seriene jeg kan huske som er nesten helt uten dødpunkter. Det er sjelden "plukke-opp-mobilen-for-å-se-om-det-har-skjedd-noe-refleksen" har vært så fraværende over åtte hele episoder. Det var kanskje ti minutter litt over halvveis, men ellers har dette vært knakende god underholdning (men ikke noe mer enn det) hele veien.
Konklusjon: Klar anbefaling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar