California Cabernet - Santa Cruz Mountains AVA

Blodferske er de ikke disse notatene. Vinene ble smakt i Vitis Bergensis 30. november 2014. 

Disse vinene var litt kalde da de ble servert. Det kan ha påvirket resultatet, selv om jeg forsøkte å kompensere for dette. 

Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2011

Dufter rødsprit og treverk, og litt solbær. I munnen er den preget av fast og fin frukt, men det meste skjer i front av munnen. 

Mount Eden Estate Cabernet Sauvignon 2010

Her er det mer solbærkompott på duft, men også et litt grønt preg i retning eukalyptus. Den er saftig og ren i munnen, men noen klager på mye eik - uten at det var noe jeg la særlig merke til. 

Domaine Eden Cabernet Sauvignon Estate 2010

Denne er litt mer polert og vaniljepreget på duften enn de to andre i flighten, men de store forskjellene er det ikke. Den er ren, fruktig og saftig - adjektiver som synes å gå igjen på disse vinene. Denne er klart best av de to siste vinene, og i dag er jeg litt usikker på hva forskjellen er på disse to. Jeg tror det er flere druetyper i denne vinen. 

California Cabernet - Rutherford/Stag's Leap

Flere notater fra Vitis i november 2014.

Schafer One Point Five 2010

Fra Stag's Leap Canyon. Dekantert. Det er solbær som dominerer duften, men litt smørmalt kanskje. I munnen er den intens, solid og polert. De 15,3 % alkohol er godt integrert. Meget god vin i sin stil, men den er kanskje for innsmigrende? 

Alpha Omega Cabernet Sauvignon 2006

Sur-søt duft, og i munnen er det tanniner som tørrer mye. Ikke helt balansert mot frukten. Grei vin, som kanskje blir noe for pregløs? 

California Cabernet - Howell Mountain AVA (Dunn)

Flere notater fra Vitis-smakingen i november 2014. Disse er, for det meste, fra Howell Mountain. En AVA som ligger nordøst i Napa Valley, og på minst 430 moh. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2010

Meget Cabernet Sauvignon på nesen, litt eikesniff, myk og balansert i munnen og grei lengde på ettersmaken. Stilen kan godt karakteriseres som "polert". 80 % fra Howell Mountain. Kostet 949 kr. 

Dunn Cabernet Sauvignon Howell Mountain 2006

Her er duften klarere og "kjøligere" enn i vinen over. Det er solbæressens, lær, og litt urter. I munnen er det mer bitt. En flott vin! - og selvsagt 100 % Howell Mountain. Denne kostet fattige 757 kr. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2003

Denne minner mest om vinen over til å begynne med, men så "dør" den. Trolig varmeskadet, dessverre. Kostet 690 kr.

Tintin tar saken

Søt katt hilser eieren velkommen hjem

Jeg skal ikke la dette bli nok et nettsted med videoer av søte katter, men denne klarer jeg ikke å la være å dele.

California Cabernet - Ridge Monte Bello

Flere smaksnotater fra Vitis 30. november 2014. En god og litt modnet årgang smaksnotater.

Ridge Monte Bello 2011

Duft av solbær, flint og jord - kanskje også et sniff av eukalyptus. Stilen er litt i retning Cabernet Franc - altså på den litt vegetale siden. Intens vin som også har en anelse av eik. Ikke noe røverkjøp til 949 kroner. 89% Cabernet Sauvignon. 

Ridge Monte Bello 2007

Fantastisk dyp og harmonisk duft, der man aner solbær, stein og lær. I munnen er den frisk og har tanniner som biter fra seg. En fantastisk vin som etter min mening var smakingens beste. Vi ga 850 kroner for den, og det var den verdt. 

Ridge Monte Bello 2005

I denne årgangen var det 70 % Cabernet Sauvignon. Denne er faktisk litt mer lukket enn 2007, som den ellers ligner mye på - men den framstår som yngre. Vinen framstår som en liten selvmotsetning siden den både har mye bitt og tørring, men likevel klarer å fremstå som finslig og polert. Pussig! Smakingens leder hadde kjøpt denne i USA for $ 150. 

WikiSviks

WikiLeaks var lenge helter for den liberale venstresiden. De var den digitale verdens varslere med store datamengder som avslørte hvordan makten var korrumpert. Ledet av en av planetens største ego, Julian Assange, sto nettstedet fram som helter. Så stor var denne helten at fremstående intellektuelle skjønte at han ikke var skyldig i seksuelle overgrep i Sverige siden han var mot USAs utenrikspolitikk.

Nå er det mer tydelig enn noen gang at de står sammen med Russland og Kina i forsøkene på å bryte ned tilliten innen vestlige demokratier. De har aldri publisert ett eneste dokument som avslører noe av hva verdens diktaturer driver med av nederdrektig virksomhet; avretting, snikmord, fengsling uten lov og dom, og så videre. Til og med nå tror noen naive sjelder at dette er tilfeldig.

Noe av det jeg først kritiserte WikiLeaks og Assange for var at de ikke sto ansvarlige for noen. Det var over seks år siden. Tiden etterpå har vist hvor viktig dette var.

Nå i det siste har nettstedet dumpet tusenvis av dokumenter som viser hvordan CIA opererer, og det tjener jo USAs fiender godt. Vi venter i spenning på dokumenter som viser hvordan FSB opererer, men jeg vil advare mot å holde pusten. Noen har slått dette stort opp. Det er kanskje ikke så rart siden det ikke er ofte man får innblikk i slikt. Men dokumentene har ikke vist at organisasjonen gjør noe ulovlig eller noe utetisk.

Siden kryptering er lett tilgjengelig nå til dags, må en slik organisasjon skaffe seg tilgang til enheter som sender og mottar informasjon. Ellers kunne de like gjerne lagt ned virksomheten. Alle som er oppdaterte skjønner dette, og det er også slik den norske Dark Room etterforskningen har operert mot nettverk av overgripere.

Skandalen er todelt: for det første at noen fikk tak i denne informasjonen som har kommet ut. Trolig er det outsourcing som er problemet.

Den største skandalen er, som jeg antydet i starten, WikiLeaks selv. Ikke bare er de selektive i hva de er ute etter og hva de lekker, men de lyver også bevisst og uhemmet for å sverte vestlige demokratier. De hintet for eksempel at CIA hadde fingert russisk deltakelse i hackingen av demokratene under valgkampen. At CIA skulle hacke seg inn i presidentens parti og sluppet ødeleggende eposter fra organisasjonen til noen som snart kunne komme til å bli president? Ikke bare mangler dette støtte i dokumentene (etter det jeg forstår), men det er jo ulogisk og spinnvilt.

Nei, WikiLeaks er mafiastaten Russlands forlengede arm. I mange år har det vært en stigende mistanke, men nå har tvilen fordampet.

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.

Berg Rottland Riesling 2007

Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007

Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem. 

Uten årgang

Menn i min alder skal liksom bli gretne. "Gretne gamle gubber." Av og til kan det være noe å være gretten for. Dette er en av dem. (Bildet: Wikipedia)

Jeg har syslet med vin på hobbybasis noen år, lest mye og skrevet en god del. Jeg tror faktisk jeg har lært en del. En av de tingene jeg har lært meg når det gjelder vin er at årgangen er noe av det viktigste å legge merke til. Om en vin er strålende, og smaker sånn og slik i en årgang, så kan den være dårlig og smake på en helt annen måte den neste årgangen. Jeg kan nevne et utall eksempler på at det er slik, og alle som vet noe ut over det helt minimale om vin skjønner dette.

Derfor er årgangen noe av det viktigste man kan si om en vin. Så hvorfor i /§¤/&#(¤ har Ingvild Tennfjord, landets kanskje mest innflytelsesrike vinjournalist, kuttet dem ut når hun skriver om viner? Det hun skriver om vinene er både velskrevet og tilpasset et bredere publikum enn oss besserwissere, men hvorfor i all verden kutte ut noe av det viktigste? Det hun skriver er bare gyldig for denne årgangen (i beste fall), så hvorfor villede folk på denne måten?

Årganger er viktige for kvalitetsvin, og før kunne man returnere eller la være å akseptere viner man bestilte som hadde feil årgang. Nå har polet fjernet denne muligheten gjennom formuleringen i nettbutikken om at "* Vi tar forbehold om at varen som leveres kan ha en annen årgang/etikett enn oppgitt.

Så er dette en konspirasjon for å dytte dårlige årganger på folk? 

PS - Ingen bør la seg lure. Kjøpsloven gjelder fortsatt, og man har angrerett. Kommer feil årgang så er det bare å nekte å ta de ut. 

Tysk Riesling GG Regionkamp - V

Flere viner fra regionkampen om Rieslingtronen i Vitis Bergensis i august 2016. 

Kruger-Rumpf Riesling Dautenpflazer GG 2011

Duft av litt lakris. Klart syrligst og "spissest" av disse tre vinene. Den stikker seg klart ut i det halvblinde feltet. Den er fokusert og lekker, for all del, men mangler den matchende fylden til de to neste vinene på listen. 

Mosbacher Forst Ungeheuer 2011 GG

Litt dempet og uren duft i starten. Den er rikere enn Pechstein, fyldig og stor. I munnen er den intens og lang, og det urene preget blir borte etter ganske kort tid, og vinen blir helt flott. 

Mosbacher Forst Pechstein 2011 GG

Duft av regnvann og modent korn. I starten skjer det meste foran i munnen. Deretter kommer det mer fersken i aromabildet, og vinen brer seg ut i all sin prakt. Den blir mer "fullskala" etter hvert, med fylde og syrlighet. 

Kruger-Rumpf laget en god vin med den som kom i denne flighten, men Mosbacher imponerer. Disse vinene viser både produsentens kvalitetsfokus, og vinmarkenes ulikhet. Jeg har begge Mosbacherne i kjelleren - men dette tyder på at de er altfor få. 

Tysk Riesling GG Regionkamp - IV

Som for de foregående innslagene fra denne smakingen ble også disse vinene servert halvblindt. Selv om det var jeg som holdt smakingen var det såpass travelt at jeg ikke var helt klar på hva som var hva da jeg satte meg ned for å smake. Notatene er derfor i svært liten grad, tør jeg hevde, preget av top-down påvirkning. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Kupfergrube GG 2012

Dette luktet ikke bra. Det ligner mest på Munsterost - som i flykabin kan utløse rømingstrang. Den positive forklaringen er at den er reduktiv,  men dette kan også skyldes en eller annen bakterievekst i flasken. Kupfergrube har polet inne i listene i både 2009 og 2010. 

Mosbacher Riesling Freundstuck GG 2012

Vinen ble servert som den første av disse. Dufter mest av grapefrukt. I munnen er den lekker og harmonisk, og henger lenge på syrene. Hovedinntrykket er av en svært harmonisk vin, som jeg heldigvis har noen av i kjelleren. De kan godt ligge lenger selv om de smaker godt også nå. 

Wittmann Riesling Aulerde GG 2012

Duft av ananas - krystalinsk ananas (om det gir noen mening - det var en fordel om man kunne smake vinen samtidig). Syren er markant, og det er som om det ligger et lite kalklag under. Ettersmaken er svært lang. Dette er en kvalitetsvin som det er godt mulig å identifisere også på dette stadiet. Wittmann er det stadig flere som oppdager, så det er best å være på spranget når vinene slippes. 

Tysk Riesling GG regionkamp - III

Keller Riesling Morstein GG 2012

Svak duft av moden ananas og grapefrukt. Finslig og lekker som regnvann. Harmonisk vin som henger lenge på syren.

Rebholz Riesling «Ganz Horn» GG 2012

Duft av grapefrukt, intens syre. Rett og slett en heftig vin man bør ligge unna i noen år. Jeg har den i kjelleren selv, så jeg får vel bare la den samle støv en stund. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Halenberg GG 2012

Her er det noe galt. Riktig galt. Duft av sure sokker, og i munnen er den daff. Etter hvert blir det mer og mer tydelig svovel. 

Igjen blir de knaggene man har hengt sine erfaringer på revet ned. Keller, som i de to foregående flightene har hatt en og samme vin i to årganger utforske ulike ender av skalaen, leverer her den mest harmoniske og elegante vinen. Den så langt "sydligste" vinen er også en av de kjøligste og mest intense, mens den beundrede Schäfer-Fröhlich leverer en vin som det er noe seriøst galt med. 

Tysk Riesling GG regionkamp II

Dönnhoff Riesling Norheim Dellchen GG 2012

Duft av grapefrukt og modne gule epler. Også et snev av flint. Klar, ren og lekker i munnen. Etter hvert også en duft av hvite blomster. Man får fornemmelsen av tilbakeholdt kraft i denne vinen.

Keller Riesling Hubacker 2012

Duft av sitronterte, og den er en anelse uren. Syren er heftig, og den henger lenge i munnen på syren. Vinen framstå litt ubalansert og hul, for under syren er det ikke noe særlig med fylde som backer den opp. Vankelig å kjenne igjen Hubacker fra 2013 som i flighten før var den fyldigste av de tre. 

Von Buhl Riesling Pechstein GG 2012

En vin der alle kontroller er skrudd opp på 11 i ren Spinal Tap stil. "Heftig" forekommer tre ganger i mitt smaksnotat, men "herlig" og "intens" er også med. Trolig vil denne vinen trenge lengst tid på å nå en tilstand av avklaret harmoni - for jeg tror den kan bli harmonisk siden alle elementer man kan si noe meningsfyllt om er så heftige. 

Også disse tre vinene var ganske så forskjellige, og utfordret igjen "læreboka" om tyske regioner. Men ikke bare det - også forestillingene om terroir og produsentprofil. Kellers Hubacker var en ganske annen vin i denne årgangen enn i 2013. 

Tysk Riesling regionkamp I

Her kommer første del av regionkampen vi hadde i Vitis Bergensis i august 2016. Det var jeg som ledet smakingen, og den ble gjennomført halvblindt. Det var jeg som dekanterte, men jeg skrev ned rekkefølgen og var ikke særlig bevisst på den da jeg skrev notatene. 

Dönnhoff Riesling Dellchen GG 2013

Søtlig grapefrukt på duft, i munnen er det en kjølig og finslig fruktighet med litt fokusert syrlighet. Fin vin med den tydeligste duften av de tre i flighten, men strukturen er litt slappere enn på de andre to vinene. 

Mosbacher Riesling Ungeheuer GG 2013

Ganske stum, men det kommer litt flint og grønne epler etter hvert. Mer finslig og stram i munnen enn de to andre, og også syrligst. Det betyr jo at den "sørligste" (Pfalz) av dem smaker klart "nordligst". Verken blindsmaking eller halvblind smaking er for pyser. 

Keller Hubacker Riesling GG 2013

Duft av sitrus og annen gul fruktighet. Vinen utmerker seg med fylde og sødme, og den er intens i munnen. Den henger godt på fylden. 

Med tre GG'er fra samme årgang kan man vente stor likhet, men vinene var likevel klart forskjellige. Mosbacher var minst utviklet og litt av en knyttet neve. Dönnhoff var den aromatiske, mens Keller var den fyldige. Det var ikke noen enkel oppgave å plassere disse tre halvblindede vinene - verken ut fra produsentstil eller region.