Noen hvite viner fra Vesuvs skygge. Det må vel sies at de ikke var så veldig overbevisende, men interessante var de så absolutt.
Pietracupa Fiano di Avellino 2011
Fjøs og melkerom, og litt røykelse. Aromatisk hele veien - også i munnen. Alkoholen svir litt, og den er kanskje litt daff. I korteste laget i alle fall.
Ciro Picariello Fiano di Avellino 2010 kr 190
Lys, dufter sitronterte - og ellers noe samme aromaspekteret som over, men den er mye syrligere. Rettlinjet, javel, men kanskje i syrligste laget.
Romano Cielia Fiano di Avellino Colli di Lapio 2010
Rabarbrasyltetøy, litt mint. Ganske lekker og svært syrlig. Biter seg skikkelig fast i munnen på en lite attraktiv måte. Kantete og røff.
Pietracupa Greco di Tufo 2010
Duft av sitrus og honningmelon. Meget syrlig, men lekker og god. Kanskje den beste av disse vinene til en pris på 223 kroner. Men den er ikke å finne i polets lister nå.
Romano Cielia Greco di Tufo Colli di Lapio 2010
Ganske stum, men litt sitrus kan man merke seg. Lekker og svært syrlig vin. Litt hyllebær i munnen, men som nevnt svært syrlig. Noen har vært inne på at disse sydlig dyrkede vinene kan være syrejustert, og det ikke på en helt heldig måte.
Valentini Trebbiano d’Abruzzo 2009
Sitronterte og eik, ganske burgundersk. Klar syrlighet - som kan virke litt dårlig integrert. Lekker vin, men svinedyr til ca. 650 kroner. (Likevel får den pryde innlegget - i en annen årgang.)
tirsdag 13. mai 2014
Campania og Abruzzos hvite
Etiketter:
Avellino,
Fiano,
Greco di Tufo,
hvitvin,
Italia,
Smaksnotater,
Trebbiano
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar