Domaine Michèle et Patrice Rion - de røde

Lørdag formiddag 15. oktober var vi på plass utenfor hos Michèle et Patrice Rion. Ikke noe liv. Etter en stund ble det oppnådd kontakt med fru Michèle. Mannen i huset, samt sønnen, satt og så rugby. En misforståelse hadde gjort sitt til at vår avtale ble strøket, men Patrice lot rugby være rugby, viste oss rundt, og sto for smakingen.

Forventingene mine var høye, for dette er en adresse jeg har gode erfaringer med, og vi startet med de røde - uvanlig nok.

Chambolle-Musigny 2009
Bringebær med litt over i kirsebær, frisk, delikat og typisk for landsbyen. Første inntrykk er lett og lekker, men den blir mer komplisert bare på kort tid i glasset - og (forventer man) med tid i flaske.

Nuits-Saint-Georges Vielles Vignes 2009
Den første flasken vi smakte av var korket, og den var åpnet fra før. Her hadde altså hele det tidligere følget smakt korket vin uten å mukke.

Dypere smaksbilde, mer kirsebær her, mer substans. Her merkes også tanninene mer enn i vinen over. Som dur og moll. Rion forteller at NSG er i ferd med å forandre seg siden produsentene prøver seg frem med mer bladverk og lavere ekstraksjon for å lage mer elegante viner enn det NSG har vært kjent for. Jorden her har mer leire, og ofte har det vært vanskeligere enn i flere andre landsbyer å modne vinene. Men nå er altså fortolkningen av NSG i ferd med å forandres.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc 2009
Rions Monopole (se bildet, OMS) som ligger rett over veien for eiendommen. Bortsett fra rett ved veien er jorden her betydelig dypere enn i Argillières rett over, tre meter ned på fjell mot bare 70 cm. over. Vinene er mer konsistente, sier Rion, og Jasper Morris sier 'Clos St-Marc has an explosive succulence to it, a depth of flavour and a richness of fruit which suggests a much greater pedigree'. Jeg har tidligere bemerket en indre kraft og intensitet i denne vinen i en annen årgang.

Men hvordan smakte denne, da? Notatene sier: "Kirsebær, lekker, fast, varer lenge, superb". Jeg har to årganger av denne i kjelleren, og jeg vil nok legge 2009 til den rekken om ikke prisen går for høyt.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Argillières 2007
Som mange andre prøver Rion å selge 2007 i rødt, og det er ikke så enkelt tror jeg. Han fremhever årgangens optimale tilgang på vann, dens balanse, og at den vil lagre. Det siste tror jeg ikke noe på, med all respekt, men det er godt mulig at denne vinen vil langre lengre enn de fleste andre fra dette året.

Den fremstår som ung - yngre enn de fleste andre 2007'ere som jeg har smakt i det siste. Finslig, elegant og kirsebærpreget - men først og fremst slank uten å bli tynn. Denne har jeg bare i 2005-årgangen.