Her følger fem rieslinger fra Tyskland, smakt i Grieghallen 19. oktober i år.
Rausch Erste Lage Riesling Kabinett 2010 (Zilliken) kr. 199,90
Man kan jo være morsom og si at Saar er Tysklands Zilliken Valley, men det ville være urettferdig mot Egon Müller og noen andre topprodusenter der. 2010 har vært særlig vellykket på denne kanten, sies det, og denne vinen tyder ikke på noe annet. Det er 62 g/l restsukker, og den oppfører seg som en ung Kabinett skal gjøre: den er deilig, lang og lekker. Forfriskende, enkel på en god måte, og apetittvekkende.
Bockenauer Felseneck Riesling Trocken 2009 (Schäfer-Fröhlich) kr. 238.
Produsenten er på grensen til å være geni-erklært, og vinmarken begynner å bli anerkjent som en av de beste i landet (men det er kanskje en sammenheng der?). Duften er litt reduktiv, men preget av sitrus også. God fylde, men er uanstrengt lett i alt sitt vesen. Sitter godt, og har lang ettersmak.
Rausch Erste Lage Riesling Spätlese 2010 (Zilliken) kr. 276.
Litt over to kroner grammet for restsukkeret må man altså ut med for å gå fra Kabinett til Spätlese i Saarburger Rausch. Her er vinen 76 kroner dyrere, og vinen har 98 g/l restsukker. Jeg smakte dem i rekkefølge, og de framsto ganske like bortsett fra at denne har "mer av alt" - ikke minst lagringspotensiale, vil jeg tro. Flott vin!
Brauneberger Juffer Sonnenuhr Riesling Auslese 2010 (F. Haag) kr. 289,90
At lenken til polet mangler på denne har sikkert sin forklaring i at den fikk 94 poeng i DN. Den er sikkert forlengst forduftet fra lager og lister. Det var ikke så rart: flott pris, og en vin som duftet skifer, sitronterte, og hadde en snøklar smaksprofil fra begynnelse til slutt. Utrolig lekker var den, særlig til å være en ung Auslese.
Kiedrich Gräfenberg Riesling Erstes Gewächs 2010 (Weil) kr. 409,90
Jeg vet ikke om det er noen som lager grapefruktterte, men i så fall ville den trolig dufte noe likt med denne vinen på dette stadiet. Den har et utrolig grep i munnen, den bare sitter og sitter lenge at man har spyttet den ut. Fantastisk fylde og syre. Ikke vet jeg om det skyldtes at jeg var sliten, eller om det var vinen som gjorde det, men jeg brukte mer tid med denne vinen enn noen annen denne dagen. Den grep min oppmerksomhet og holdt på den. Per i dag er den uforløst, og jeg er ikke vanligvis den som verdsetter "mengde" når det gjelder smak, men denne hadde mye av alt som var godt. Det var som om den grep meg i jakkeslagene og holdt meg fast. Vektig og lett på en og samme tid. (Bildet øverst er av Dr. Robert Weil, 1843-1923)
onsdag 16. november 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar