Som jeg skrev i januar 2010, og igjen i fjor i november: finanskrisen er ikke over, den har bare skiftet ham. Nå er nedsmeltingen i gang, og vi i Norge vil også få merke den. Vi vet ennå ikke om EU blir en tettere og mer solidarisk union, eller om EU faller fra hverandre i et økonomisk armageddon. Men det er alternativene. Det første alternativet er politisk umulig, og det andre er forsiktig sagt økonomisk katastrofalt. Det siste alternativet er av UBS beregnet til å koste mellom 25 og 40% av BNP det første året for eurosonen. "Katastrofe" er ikke et for sterkt uttrykk.
Spørsmålet er vel hva som kommer først: katastrofen eller politikk som det umuliges kunst. Jeg tipper at man i flere europeiske land nå sitter og ser på hvordan det kan være mulig å gå tilbake til sin gamle valuta. Sannsynligvis vil de fleste se at det blir stygt - om ikke helt umulig kanskje. Et sosialt sammenbrudd kan lett følge et økonomisk. Hvis man først i Hellas, så i Italia, Portugal og flere land ikke lenger kan ta penger ut av banken begynner grunnen å røre seg under føttene på flere.
Hva som bør gjøres er i grunnen ganske klart (men utgang av Euroen for noen andre enn Hellas har jeg ikke tro på som løsning - det er bare del av et katastrofescenario), men som nevnt er det politisk umulig. Helt til det plutselig blir mulig, kanskje, og det bør det bli siden alternativet er så dårlig. Et viktig steg på veien er en klar strategi og troverdig for hvordan gjeld kan betales og vekst gjenreises. Det siste er helt avgjørende for vanskeligstilte stater i Eurosonen som Italia. Helt vesentlig her er liberalisering av næringsliv og arbeidsmarked i mange land - særlig de latinske, men også en helt annen tilnærming til økonomisk politikk fra den europeiske sentralbanken ECB. Inflasjonsmålet bør parkeres og erstattes av et vekstmål.
Lokaliseringen av banken er bundet av Amsterdam-traktaten, men tidene skifter. I Frankfurt sitter ECB fast i den gamle tyske (men velbegrunnede) frykten for ukontrollert inflasjon. ECBs lokalisering i Frankfurt er for å få med Bundesbanks kultur for aktiv og effektiv inflasjonsbekjempelse med på kjøpet. Men inflasjon er ikke faren for eurosonen så langt øyet kan se framover. Ekstrem gjeld, budsjettkutt og økte skatter og avgifter er utsiktene både på kort og mellomlang sikt i hele Europa. Eurorentene er for høye, og det som trengs er en løssluppen holdning som mye sol og festing på Ibiza kanskje kan injisere i denne institusjonen.
PS: som flere sikkert har lagt merke til har jeg de siste månedene gått fra mitt vanlige sado-monetaristiske selv til noe nær den motsatte ytterlighet. Mitt forsvar er at verdensbildet har endret seg, og da endrer jeg mitt syn også. Spørsmålet er om Angela Merkel og de andre som kan gjøre en forskjell endrer seg i tide.
2 kommentarer:
Merkel kan ikke endre seg er jeg redd. I hvert fall ikke om hun skal bevare sitt politiske jeg, og til syvende og sist tror jeg det også veier tungt når alt skal summeres sammen. I mine øyne har Merkel et al havnet i en tap-tap situasjon, gårsdagens valg understreket i grunn det ytterligere.
Det er ikke godt å si! Situasjonen er den at ingen attraktive alternativer finnes. Tyskland har tjent stort på Euroen, og vil tape stort på at prosjektet går på grunn.
Konsekvensene av omlegging til nasjonale valuttaer vil være enorme, og vil på kort sikt være bortimot katastrofale. De langsiktige endringene i folks holdninger likeså. Det vil sitte i lenge at man mister penger som står i banken, eller at man ikke får ut penger og heller ikke kan bruke kort. Selv om det bare dreier seg om noen dager, vil så store forventningsbrudd sitte i ryggmargen i flere tiår.
En større fare er at beslutningene som må tas vil komme så brått på at systemene for avgjørelser ikke kan takle set. Markedene lever fra sekund til sekund, mens EUs prosesser krever uker og måneder selv for de mest preserende avgjørelser.
Som mange, herunder lille jeg, har påpekt: Hellas må gå konk på en mer omfattende måte enn til nå: ca. 50-70%. De må også ut av Euroen. Det er ikke åpenbart at andre må det, men "intern devaluering" (nedgang i lønninger og priser) er utrolig smertefullt og sosialt sprengstoff.
Legg inn en kommentar