Ute i den store vinverdenen går det en diskusjon om "naturlig vin", og her hjemme har vi også sett spede tilløp til diskusjon om dette tema med et innlegg i Vinforum mot, og et annet til forsvar for "naturlig vin". Med unntak av dissee innleggene, det første av Per Mæleng, og det andre av Terje Meling og Trond Langfjæran, har mye av debatten generert mer heat than light - som man så treffende kan si det på engelsk. Nå har også Robert M. Parker jr. nevnt fenomenet. I nr. 191 av sin The Wine Advocate - som ble publisert før helgen - sier han i omtalen av det sørlige Rhône: About these “natural,” unmanipulated and pure wines: One of the major scams being foisted on wine consumers is the so-called “Natural’ wine movement. It is not subjected to any government regulations or any definition beyond that of the individual who has spawned the term.
Parker er så viktig og mektig at alt han sier genererer debatt og oppmerksomhet. Særlig dette med "scam". Men også her risikerer vi at emnet genererer mer heat than light. Ikke minst på basis av ordbruken. La meg forsøke å formulere min holdning til fenomenet.
Ingen vettuge mennesker kan vel med sikte på å bli tatt på alvor hevde at vin kan være naturlig? Vin lages av mennesker og omfatter betydelige inngrep i den naturlige orden. Bare for å nevne noe: vinrankene er plantet - man lusker ikke rundt i skog og kratt etter viltvoksende druer. Bare det å plukke dem er jo et inngrep. Plantene er utviklet gjennom menneskelig seleksjon. Det å kaste dem sammen slik at de gjærer er også et inngrep. Og slik kunne vi fortsatt, men poenget er vel etablert?
Teknologien har forlengst inntatt vingårdene og kjellerne med sine velsignelser og forbannelser. Det er etterhvert et rikholdig arsenal tilgjengelig for å doktorere vinhøsten, og mange gjør det. Det er derfor naturlig (sic) at det skapes en motreaksjon der vinbønder ønsker å lage noe ekte, noe umanipulert og ærlig. Jeg synes det er bra. Mange driver økologisk eller biodynamisk. Det er også bra, bortsett fra at det siste er basert på tull. Men vinene blir ofte bra likevel.
Problemet oppstår når man skal trekke en grense mellom hvilke grep man kan gjøre som er naturlige, og hvilke som ikke er det. Hvor går grensen til unaturlige viner? Er implikasjonen med "naturlige viner" at de andre er unaturlige? Her er det en manikeisk tankegang ute og går som har skapt steile fronter, og som går Parker og andre på nervene. Det finnes ingen sertifisering for naturlig vin som det gjør det for økologisk og biodynamisk.
Det er glidende overganger her mellom de som masserer vinene til døde og de som gjør minst mulig. Det finnes definisjoner der ute, men ingen som er alminnelig godtatt. Svært mange kvalitetsprodusenter kvalifiserer på nesten alle kriteriene som brukes i de definisjonene som finnes der ute, og som oftest er det bruken av tilsatt svovel som skiller. Og det er et viktig skille.
Med for lite svovel blir vinen utsatt for bakterier, og oksyderer svært lett. Jeg har selv årganger av vinene til Nicolas Joly i kjelleren - og de ser ut som øl og smaker som cider. Det er ikke derfor jeg kjøper vin. Jeg kan glede meg over at vinen er naturlig, men ærlig talt!
Kort sagt er mine problemer med "naturvin" disse:
- Det finnes ikke naturlig vin og vil aldri gjøre det. Begrepet er dårlig valgt.
- Implikasjonen av at alt annet av vin er "unaturlig" og dermed dårlig, ondt eller lignende. De skremmer folk bort fra "vanlig" vin
- Anvendelsen av begrepet er tilfeldig - det finnes ingen sertifisering.
- De fleste som regner seg som produsenter av "naturlig vin" bruker så lite svovel at produktet er ustabilt og blir lett skjemt. De holder konsumentene for narr.
- En militant stil: de som ikke er med oss er mot oss, og de er onde (synes flere tilhengere å mene)
- En bevegelse som forsterker forskjellene i vinstiler
- Ønsket om å lage produkter "på lag" med naturen
8 kommentarer:
Jeg synes jo at naturlige viner har en tendens til å gjøre vinene likere. Svovel bevarer vinenes opprinnelige egenart, mens mangelen på svovel gjør at oksydering og andre prosesser har en tendens til å overdøve vinens naturlige uttrykk. Odd
Et interessant synspunkt, Odd. Selv har jeg ikke bred nok erfaring med slike viner til at jeg tør å generalisere med ettertrykk, men ut fra min begrensede erfaring smaker de kanskje mer av "naturvin" enn hvor de kommer fra? (Bortsett fra Jolys viner, da, som smaker gammel eplemost).
En liten bemerkning til om dette emnet: jeg er dypt skeptisk til alle som prøver å gjøre noe som har med grader å gjøre (mer eller mindre intervensjon) til noe absolutt. "Naturvin" eller "Naturlig vin" er selvsagt en selvmotsigelse.
All vin lages med menneskelig intervensjon. Overlatt til seg selv vil vinrankene bruke all sin energi på å vokse seg store. Lave avlinger (noe naturvintilhengerne bruker som kriterium) krever beskjæring og atter beskjæring. Hva er naturlig med det?
Som nevnt: dette dreier seg om grader av intervensjon, og typer intervensjon. Resten er markedsføring og gambling (lavsvovlede viner).
Hei OM! Er usikker på om du ikke sprer mer hete enn lys i naturvindebatten med dette blogginnlegget.
Ser for det første at du nevner at vin ikke er naturlig og ikke kan være det, det er et menneskeskapt produkt. Joda, vin er definitivt et kulturprodukt, og dét er også de som lager naturvin veldig klar over. Termen ’natur’ slik naturvinmakere og de fleste som jobber med naturvin bruker det, er en referanse til at det som er et produkt av naturen, og menneskets arbeid i naturen, druene, fortsatt skal bevare sine naturlige/usminkede kvaliteter som vin. 'Natur' er ikke ment å stå i opposisjon til 'kultur' i denne sammenhengen. Naturvin er resultatet av økologisk eller biodynamisk arbeid i vinmarkene, minimumsintervensjon i kjelleren og fravær av tilsetninger. Om ikke 'økologisk/biodynamisk' hadde vært begrenset til vitikulturdelen av vinproduksjon, hadde man ikke hatt behov for begrepet 'natur' i det hele tatt. Økologisk vin, slik det defineres i dag – økologisk dyrkede druer – sier imidlertid ingenting om vinkvalitet eller vinstil, og det er derfor et poeng, for naturvinmakerne, å distingvere seg fra dette begrepet. Et mer presist begrep hadde kanskje vært ’kultur-som-respekterer-natur-vin’, men det blir til gjengjeld ganske tungvint.
At produktene ikke er sertifiserte av noen uavhengig instans, betyr vel ikke at de ikke skal kunne markesføres under en paraply som likevel forener produktene? Jeg mener du farer med en usannhet når du gjentar den konvensjonelle sannheten om at det er så mye uenighet om hva som ligger i begrepet blant produsentene. Hvis du hadde snakket med naturvinmakerne, ville du, i likhet med hva Trond Langfjæran og jeg gjorde i Vinforum, ha konkludert med at minstekriteriene for naturvin er at druene er økologisk/biodynamisk dyrket, at vinen er spontanfermentert og uten tilsetninger annet enn en liten mengde svovel, hvis noe. Og dette er alminnelig godtatt (99 av 100). Du finner ikke naturvinprodusenter som sprøyter markene med insektsdrepende midler, som fermenterer med kultivert gjær og som tilsetter store mengder sulfitter. Vinnatur, som grupperer et hundretalls italienske naturvinprodusenter har et tydelig manifest som stadfester hva man skal gjøre som medlem, og medlemmenes viner blir analysert kjemisk for å sikre at de faktisk er konforme med denne standarden.
Du skriver videre: "Med for lite svovel blir vinen utsatt for bakterier, og oksyderer svært lett. Jeg har selv årganger av vinene til Nicolas Joly i kjelleren - og de ser ut som øl og smaker som cider. Det er ikke derfor jeg kjøper vin. Jeg kan glede meg over at vinen er naturlig, men ærlig talt!"
Nja. Det er nok ikke så enkelt. Bakterievekst skyldes i hovedsak at man ikke selekterer bort dårlige druer, at man ikke holder insekter vekke (bærere av acetobacter) og at man ikke er flinke nok til å bryte opp fermentasjonshatten tidlig i fermentasjonen. De fleste uønskede mikroorganismene overlever ikke fermentasjonen, på grunn av CO2-utvikling og alkoholproduksjon, og også fordi næringen brukes opp. Den største bakterielle risikoen senere i prosessen, og som kan påvirke flaskeutvikling, er at vinen ikke gjennomgår malolaktisk fermentasjon, fordi det betyr at den tappede vinen vil inneholde melkebakterienæring som kan brukes av melkebakteriekulturer, med mer eller mindre negativt resultat. Etter malo kan det være et poeng å tilsette litt metabisulfitt, ettersom vinen da vil være ubeskyttet av CO2 fra fermentasjon. En annen mulighet er å tappe vinen med engang, eller å akseptere at vinen har et snev av eddik, fordi du opplever at de positive kvalitetene som du finner i usvovlede viner veier opp for den lille eddikfeilen. SO2 er heller ingen garanti for lang langring, i de fleste modne viner du drikker vil den frie molekylære svoveldioksiden være brukt opp for lenge siden. Vinen holder fordi den er mikrobakterielt stabil, og den vil kunne utvikle seg pent hvis den har høy nok konsentrasjon og kompleksitet i utgangspunktet – gode druer.
Du skriver også: "De fleste som regner seg som produsenter av "naturlig vin" bruker så lite svovel at produktet er ustabilt og blir lett skjemt. De holder konsumentene for narr." Nei, de lager usvovlede viner fordi de mener oppriktig at vinene blir bedre av det - mer pågående aromaer, høyere saftighet. Og igjen, svoveldioksid er altså ikke en garanti for et feilfritt produkt.
Med fare for å høres mer vittig ut enn jeg ønsker å være: mye koker ned til svovel. La meg sitere noen som har mye mer erfaring med vin, svovel og annet over mye lengre tid enn meg: Kermit Lynch. Her skriver han om å smake samme vin med og uten svovel over flere år hos Marcel Lapierre (1950-2010)
"Countless! That is how many no sulfur wines I have witnessed go off in bottle—even Marcel’s, occasionally. Yet for some, no-SO2 has become a religion. Blind faith for palates.
There is one other phenomena I have noticed, and damned if I can explain it. We all know that too much SO2 masks a wine’s perfume. Yet there is an aroma typical of no-SO2 wines that can also mask a wine’s character. A no-SO2 Beaujolais and no-SO2 Rhône, for example, can smell more alike than is good for them."
"What did I learn from all those experiments and tastings? For one thing, you cannot simply make the decision, Okay, this year I won’t add SO2. That guarantees an unstable wine that will end up undrinkable."
Det å lage ufravikelige regler om ingen eller svært lav svoveltilsetting smaker mer av religion enn av vin - for meg.
Og som Lynch her sier - på et mye mer omfattende grunnlag enn meg - naturvin smaker mye mer av naturvin enn av området de kommer fra.
Men jeg ser fram til at vi kan ha en smaking i Vitis i vår på naturvin med deg! Da regner jeg også med at du "put your money where your mouth is" og kjøper av meg mine Coulée de Serrant 2002 som jeg kaller "gammel eplemost" og du (i en e-post) kaller "fantastisk".
Mer-naturlig-enn-mye-annen-vin ville jo vært en litt tungvint betegnelse. "naturlig vin" eller "naturvin" er i alle fall enklere. I tillegg er nok betegnelsen ment å provosere folk som Parker. Naturlig vin handler også om produksjonsforholdene i vinindustrien, om å framelske variasjon, og løfte fram småprodusenter - og det liker vel alle som er interessert i vin?
Jeg er stor tilhenger av variasjon, naturligvis, men bare innenfor det gode. Større utvalg av udrikkelige viner tjener ingen.
Som de aller fleste - vininteresserte eller ei - har jeg en forkjærlighet for de som har et engasjement og gjør en innsats med det de lager. Da gjør det ekstra vondt om de rir avgårde i feil retning.
"Naturvin" er en betegnelse som griper vidt, og der resultatet kan variere mye. Jeg leste det Sigurd Wongraven skrev fra en vinmesse i Italia. Her sa han at norske importører gjør en stor innsats for å få kun de vellykkede naturvinene til vårt land. Han hadde smakt en utrolig mengde skjemt vin, og det er trist.
Trist men forståelig, kanskje. Alle "opposisjonelle" grupper har en tendens til å utarte. Man skal være så veldig forskjellig, og man tar det helt ut. Det er også en fare for "naturvinrørsla".
Legg inn en kommentar