torsdag 4. februar 2010

SN: Tysk forvandling


Riesling Spätlese Trocken 2004 (Robert Weil)

Sist omtalt på søndag (se under). Der fikk denne vinen det glatte lag, og jeg fremstilte den som et monster med batterisyre (omtrent). Halve flasken - eller mer - ble stående i kjøleskapet under vakumkork. Nå, for få minutter siden, tok jeg neste klunk i et dertil egnet glass. Resultat: mirakel.

Finslig og detaljert smaksbilde - ikke det syrebadet jeg fikk på søndag. Elegant anslag, med en finkornet mineralitet som hinter i retning syltet sitronskall og litt oljete appelsin. Det høres kanskje ikke videre apetittvekkende ut - men det er det. Munnfølelsen er lett, men samtidig viskøs, og vinen utvikler seg lineært gjennom smakskurven - med et syresnert helt på tampen av ettersmaken. Beauty from the beast!

Min før omtalte gjenværende flaske skal få ligge noen år til. Det er problematisk å hevde at fire-fem dager under vakumkork i et kjøleskap gir et bilde på hva som vil skje med aldring under naturkork over flere år i en kjeller, men det er det nærmeste jeg kommer.

Jeg hører ikke med til de som mener at tørre tyske viner ikke lagrer. Syre er ikke noe problem, det er når de er mørke på farge og ganske beiske man kan slå fast at terminalfasen står for døren.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...