I dag var jeg på Årsmøtet i Bergen Høyre. Det er 11 år siden jeg kan huske å ha sett så mange på Årsmøtet, og årsaken er ikke bare gode meningsmålinger. Hovedgrunnen var nok et resolusjonsforslag med tittelen "Bedre luftkvalitet i Bergen by!" I dagens Bergens Tidende var det en kronikk av den nye lederen av Bergens Unge Høyre Peter Christian Frølich der han gikk inn for køprising som svar på forurensningsproblematikken.
Før møtet var jeg omtrent som det eselet som sulter ihjel fordi det står nøyaktig mellom to høysåter og ikke har noen grunn til å velge den ene framfor den andre. Jeg ser gode grunner for køprising, og også gode grunner mot, når det gjelder Bergen.
Men først noe litt annet. Bergens Tidende er på krigsstien igjen. Av og til forlater avisen sin journalistiske rolle og blir Forvalter av Den Høyeste Innsikt (FDHI). For over 10 år siden var det Bybanen det gjaldt, og avisen kjørte en ensidig kampanje til fordel for dette prosjektet. Den redaksjonelle linjen var klar, og ethvert tenkelig påskudd ble brukt til å fremme den saken som helliget svært så mange middel. Nå er de på 'an igjen, og denne gangen er det Køprising som er Saken (med stor "K" og stor "S"). Som FDHI har BT blant annet omdøpt inversjonslaget over byen på kalde dager til "Giftskyen". Det er en frase som generates more heat than light. De har også begynt en kampanje inn mot sine kilder og alle tenkelige bevegelser som muligvis kan få satt dette ut i livet.
Dette er journalistisk tvilsomt håndverk, og det svekker tilliten til det stoffet som presenteres om saken i byens viktigste avis. Avisen blir en selvstendig politisk aktør på en måte som undergraver tillit og svekker det offentlige ordskiftet. De dekker ikke saker, men driver markedsføring. Men nok om det. Hva skal man mene om køprising?
Dette bør man dele i to. En del omhandler den akutte problematikken her og nå, og som dreier seg om luftforurensningen i Bergen sentrum. Høyre er et parti som setter sin ære i å være pålitelig, og i programmet for inneværende periode står det ikke noe om at man går inn for køprising. For Arbeiderpartiet, som heller ikke går inn for det i sitt program, spiller det ingen rolle om man bryter med programmet. Men for Høyre sitter det langt inne.
På den annen side: det satt langt inne å innføre dato-kjøring også, men det virket og det var påkrevd. Det er beregnet at en køpris på 20 kroner (over vanlig bomtakst) vil redusere bilbruken i køpristiden med 3-5% - med andre ord nærmest uten virkning, og om de så kjører til andre tider vil jo gevinsten være null. Skal køpris ha noen virkning i forhold til ekstrem luftforurensning må prisen settes vanvittig høyt - omtrent 100 kroner kanskje - og vare døgnet rundt. Da prises vanlige folk av veien, mens de velstående får god plass.
Så jeg stemte mot resolusjonen fra Unge Høyre, og Henning Warloe kan ikke ha lest resolusjonen han stemte for når han (i intervjuet i lenken over) sier at den omhandlet neste periode, for i resolusjonsforslaget står det "i inneværende byrådsperiode må [køprising] være et av virkemidlene som er tilgjengelig for våre politikere".
Men neste periode, da? Jeg kan ikke utelukke at jeg stemmer for køprising når programmet for neste periode skal vedtas, men begrunnelsen vil da være å få bedre fremkommelighet. Knapphetsgoder - som plass på veien i en by - kan prises for å fordele trafikken bedre. Virkningen av køprising med akseptable priser er små, men noen færre biler kan bety betydelig kortere køer siden køer er dynamiske system: små endringer kan gi store utslag. Skal køprising i seg selv redusere trafikken må prisene så høyt at det blir sosialt grovt urettferdig - 100 kroner kanskje.
Utslipp av Nox i Bergen kommer hovedsaklig fra tunge dieselkjøretøy (70%), og i mindre grad fra personbiler (26%). Det å få tungtrafikken utenom sentrum er det viktigste for luftkvaliteten, og her er Ringvei Øst det beste tiltaket sammen med godsterminal på Flesland. Det er langt fram, dessverre. (Bildet: Jan M. Lillebø, BT)
Før møtet var jeg omtrent som det eselet som sulter ihjel fordi det står nøyaktig mellom to høysåter og ikke har noen grunn til å velge den ene framfor den andre. Jeg ser gode grunner for køprising, og også gode grunner mot, når det gjelder Bergen.
Men først noe litt annet. Bergens Tidende er på krigsstien igjen. Av og til forlater avisen sin journalistiske rolle og blir Forvalter av Den Høyeste Innsikt (FDHI). For over 10 år siden var det Bybanen det gjaldt, og avisen kjørte en ensidig kampanje til fordel for dette prosjektet. Den redaksjonelle linjen var klar, og ethvert tenkelig påskudd ble brukt til å fremme den saken som helliget svært så mange middel. Nå er de på 'an igjen, og denne gangen er det Køprising som er Saken (med stor "K" og stor "S"). Som FDHI har BT blant annet omdøpt inversjonslaget over byen på kalde dager til "Giftskyen". Det er en frase som generates more heat than light. De har også begynt en kampanje inn mot sine kilder og alle tenkelige bevegelser som muligvis kan få satt dette ut i livet.
Dette er journalistisk tvilsomt håndverk, og det svekker tilliten til det stoffet som presenteres om saken i byens viktigste avis. Avisen blir en selvstendig politisk aktør på en måte som undergraver tillit og svekker det offentlige ordskiftet. De dekker ikke saker, men driver markedsføring. Men nok om det. Hva skal man mene om køprising?
Dette bør man dele i to. En del omhandler den akutte problematikken her og nå, og som dreier seg om luftforurensningen i Bergen sentrum. Høyre er et parti som setter sin ære i å være pålitelig, og i programmet for inneværende periode står det ikke noe om at man går inn for køprising. For Arbeiderpartiet, som heller ikke går inn for det i sitt program, spiller det ingen rolle om man bryter med programmet. Men for Høyre sitter det langt inne.
På den annen side: det satt langt inne å innføre dato-kjøring også, men det virket og det var påkrevd. Det er beregnet at en køpris på 20 kroner (over vanlig bomtakst) vil redusere bilbruken i køpristiden med 3-5% - med andre ord nærmest uten virkning, og om de så kjører til andre tider vil jo gevinsten være null. Skal køpris ha noen virkning i forhold til ekstrem luftforurensning må prisen settes vanvittig høyt - omtrent 100 kroner kanskje - og vare døgnet rundt. Da prises vanlige folk av veien, mens de velstående får god plass.
Så jeg stemte mot resolusjonen fra Unge Høyre, og Henning Warloe kan ikke ha lest resolusjonen han stemte for når han (i intervjuet i lenken over) sier at den omhandlet neste periode, for i resolusjonsforslaget står det "i inneværende byrådsperiode må [køprising] være et av virkemidlene som er tilgjengelig for våre politikere".
Men neste periode, da? Jeg kan ikke utelukke at jeg stemmer for køprising når programmet for neste periode skal vedtas, men begrunnelsen vil da være å få bedre fremkommelighet. Knapphetsgoder - som plass på veien i en by - kan prises for å fordele trafikken bedre. Virkningen av køprising med akseptable priser er små, men noen færre biler kan bety betydelig kortere køer siden køer er dynamiske system: små endringer kan gi store utslag. Skal køprising i seg selv redusere trafikken må prisene så høyt at det blir sosialt grovt urettferdig - 100 kroner kanskje.
Utslipp av Nox i Bergen kommer hovedsaklig fra tunge dieselkjøretøy (70%), og i mindre grad fra personbiler (26%). Det å få tungtrafikken utenom sentrum er det viktigste for luftkvaliteten, og her er Ringvei Øst det beste tiltaket sammen med godsterminal på Flesland. Det er langt fram, dessverre. (Bildet: Jan M. Lillebø, BT)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar