Når jeg hører om svineinfluensaen, H1N1, tenker jeg alltid på Inspektør Clouseau som forsøker å ta seg inn på en borg men alltid ender i vollgraven. "Swine moat" er dommen. Svineinfluensaen er også en "swine flu" på samme måte som vollgraven er en "swine moat".
Men influensaen som nå rammer stadig flere i Norge er en av en type sykdommer som er velkjente. De epidemiske influensaene kommer nesten uten unntak fra Asia der mennesker og dyr i våre dager har levd nærmere hverandre enn andre steder. Asiasyken (1957-58) og Hong-Kong (1968) er eksempler på disse. Det som skjer, og som har skjedd med H1N1, er at influensa hos en dyreart (her svin) har mutert på en måte som gjør at også mennesker blir infiserte. Denne typen har ingen mennesker anti-stoffer mot, og derfor blir langt flere blir syke enn ved en vanlig influensaepidemi.
Da europeerne kom til Amerika for over 500 år siden omkom opp mot 95% av den innfødte befolkningen (men anslagene er av naturlige grunner omtrentlige). Grunnen til at de invaderende europeerne ikke omkom av indianernes (dvs. de egentlige amerikanernes) sykdommer er at indianerne ikke holdt andre husdyr enn Llama. Sykdommer som "hoppet" mellom artene spredde seg blant mennesker over hele det eurasiske kontinentet, og man utviklet anti-stoffer. Sykdommene var farlige, men det fantes resistens mot lignende varianter. En av epidemiene som desimerte den amerikanske befolkningen var influensa. (De interesserte kan med fordel lese Jarred Diamond's Guns, Germs, and Steel som jeg tidligere har anbefalt i spalten til høyre).
Virus er ikke stabile entiteter, men muterer stadig vekk. Den varianten av svineinfluensa vi har nå ser ut til å være en mild utgave, men den kan utvikle en virulent variant når som helst. Da Spanskesyken (som også var et H1N1 - virus) herjet var det unge voksne som hadde høyest dødelighet. Nyere forskning viser at døden inntraff for de flestes vedkommende på grunn av immunsystemets overrekasjon. Barn og eldre voksne hadde immunsystemer som ikke var fullt så effektive som hos unge voksne, og de unngikk i større grad et fatalt utfall.
Alt tyder på at "swine flu" vil være en omfattende men relativt mild affære i Norge denne høsten og vinteren. Det var den ikke i Amerika for ca. 500 år siden, og heller ikke i Europa i 1918/19.
Men influensaen som nå rammer stadig flere i Norge er en av en type sykdommer som er velkjente. De epidemiske influensaene kommer nesten uten unntak fra Asia der mennesker og dyr i våre dager har levd nærmere hverandre enn andre steder. Asiasyken (1957-58) og Hong-Kong (1968) er eksempler på disse. Det som skjer, og som har skjedd med H1N1, er at influensa hos en dyreart (her svin) har mutert på en måte som gjør at også mennesker blir infiserte. Denne typen har ingen mennesker anti-stoffer mot, og derfor blir langt flere blir syke enn ved en vanlig influensaepidemi.
Da europeerne kom til Amerika for over 500 år siden omkom opp mot 95% av den innfødte befolkningen (men anslagene er av naturlige grunner omtrentlige). Grunnen til at de invaderende europeerne ikke omkom av indianernes (dvs. de egentlige amerikanernes) sykdommer er at indianerne ikke holdt andre husdyr enn Llama. Sykdommer som "hoppet" mellom artene spredde seg blant mennesker over hele det eurasiske kontinentet, og man utviklet anti-stoffer. Sykdommene var farlige, men det fantes resistens mot lignende varianter. En av epidemiene som desimerte den amerikanske befolkningen var influensa. (De interesserte kan med fordel lese Jarred Diamond's Guns, Germs, and Steel som jeg tidligere har anbefalt i spalten til høyre).
Virus er ikke stabile entiteter, men muterer stadig vekk. Den varianten av svineinfluensa vi har nå ser ut til å være en mild utgave, men den kan utvikle en virulent variant når som helst. Da Spanskesyken (som også var et H1N1 - virus) herjet var det unge voksne som hadde høyest dødelighet. Nyere forskning viser at døden inntraff for de flestes vedkommende på grunn av immunsystemets overrekasjon. Barn og eldre voksne hadde immunsystemer som ikke var fullt så effektive som hos unge voksne, og de unngikk i større grad et fatalt utfall.
Alt tyder på at "swine flu" vil være en omfattende men relativt mild affære i Norge denne høsten og vinteren. Det var den ikke i Amerika for ca. 500 år siden, og heller ikke i Europa i 1918/19.
1 kommentar:
En interessant detalj er at overdoser av aspirin får skylden for mange dødsfall ifm. spanskesyken: http://www.nytimes.com/2009/10/13/health/13aspirin.html. Noen ganger er medisinen verre enn syken (et fenomen vi også kjenner fra omstruktureringer innen høyere utdanning).
Legg inn en kommentar