Hvorfor spiller de så annerledes i Wimbledon nå?

Wimbledon starter neste uke - det er det vel ikke så mange i den store befolkningen som får med seg all den til det er Fotball VM. For noen, som skal kvalifisere seg inn i turneringen, har den startet denne uken. Casper Ruud er en av dem.

Noen av oss er så gamle at vi husker klassiske oppgjør som McEnroe mot Borg, og et blikk på Wimbledon av i dag viser at noe er svært forskjellig. Det er ikke bare moten og hårprakten som er forskjellig, men også måten de spiller på.

Denne Youtube-videoen viser og forklarer hvorfor. Meget interessant - også om du selv foretrekker å se 22 menn på en stor gressplen der det ikke skjer noe av betydning 95% av tiden.

Kveldsnytt tok feil (Tennis for Dummies - del 3)

Ikke av de store feilene riktig nok, men feil. På sporten kom det pussig nok en liten tennis-nyhet da de rapporterte ganske riktig at slettes ikke ukjente Rafael Nadal ble slått ut av ganske så ukjente Gilles Muller fra Luxembourg i Wimbledon i kveld, men to ganger sa de at han ble "slått i et avgjørende tie-break 15-13." Det var feil. 

For i Wimbledon (som i French Open  og Australian Open) er det ikke noe tie-break i avgjørende sett. De avgjørende femtesettene (men ikke de foregående) i herrekamper (og de tredjesett for kvinner) får gå til de er avgjort - altså at en spiller tar to flere games enn den andre. Det var derfor kampen i kveld varte i nesten fem timer. 

Jeg satt ytterst på stolkanten i det femte settet, og så til slutt at Muller nådde en kvartfinale i en Grand Slam for første gang i en alder av 34 år. Jeg hadde virkelig trodd at vinnerviljen, kondisjonen og erfaringen til Nadal skulle være avgjørende - men nei. Muller spilte fantastisk og meget underholdende tennis, og fikk mange poeng på sin meget velplasserte serve. Det klarte han selv uten OCD-rutiner og overdreven stønning. 

Jeg skrev først om poengsystemet, og så om Grand Slams her på bloggen. Der nevnte jeg dette med at det ikke er tie-break i avgjørende sett. 

(Et tie-break er, som navnet sier, en måte avgjøre et likt resultat 6-6 i et sett. Det spilles først til 7, og man må vinne med to poeng. Blir det 7-6, så går det videre til en spiller har to flere poeng. Først server den ene en serve, og deretter er det to hver etter tur. For hvert sjette poeng bytter man side.) 

Tennis for Dummies - Grand Slam (Del 2)

Da jeg for en måneds tid siden tok for meg tennis med sikte på å forklare hvorfor dette er den mest spennende sporten, var det poengsystemet som var emnet. Altså mikronivået. Denne gangen er det Grand Slams - de store turneringene. Altså makronivået. 

I de fleste idretter er det VM en gang i året eller annethvert år. I tennis er det VM fire ganger i året, og det som kanskje er den fremste blant like er Wimbledon - turneringen som begynte denne uken. Den går på Eurosport, og med Eurosport Player kan man få tilgang til det meste av det som skjer.

Disse fire Grand Slams (som de kalles) er altså Wimbledon (tidlig i juli), US Open (i New York) i august/september, Australian Open (Melbourne) i januar og French Open (Paris) i mai/juni. Disse turneringene går over to uker, og starter med 128 spillere i single hovedtablåene. 

De gir også mest poeng for innsatsen: 2000 rankingpoeng for vinneren, mot maksimum 1000 for de nest største turneringene. Mennene må også vinne tre sett (mot to i de andre turneringene). Kampene kan derfor vare ganske lenge, særlig siden alle turneringene ikke bruker tie-break i avgjørende sett. Det vil si at settene går og går til en har to games mer enn motstanderen. Rekorden er visst 68-70 i avgjørende.

Å vinne en Grand Slam er en fysisk anstrengelse av dimensjoner, og på mennenes side er det bare to personer som har klart fire slike på rad: Australske Rod Laver (1962 og 1969) og serberen Novak Djokovic (2015/2016). Noen hevder at den siste ikke er en "ekte Grand Slam" siden det ikke skjedde innenfor samme kalenderår. Men alle som vil forstår at prestasjonen er like imponerende om du begynte rekken i juli eller i januar. I dametennis er det Steffi Graf (1988) som er den siste av tre som har klart en "ekte", mens Serena Williams har tatt fire på rappen og Martina Navratilova seks. 

På herresiden er det bare åtte som har tatt alle Grand Slams innen sin karriære. Legendariske spillere som Pete Sampras og Bjørn Borg har for eksempel ikke klart det. 

Storturneringene i Australia og USA går på hardcourts - asfalt eller betong med et spesielt belegg, mens man i Paris spiller på grus og i Wimbledon på gress. Særlig overgangen fra juni i Paris på grus, og over til Wimbledon med gress i juli er krevende. De to underlagene er svært forskjellige siden grusbanene gir mer sprett og spinn og krever mer fysisk, og gress gir lavere sprett og større fart på ballen. 

Det er bare å benke seg. Eurosport Norge og Eurosport 1 sender Wimbledon NÅ og de andre Grand Slams - og en del annen tennis. Det er bare å benke seg!