Miljøpartiet De Grønne vinner i Aftenpostens valgomat

For ordens skyld tar jeg alltid Aftenpostens valgomat ved hvert valg. Også denne gangen ble det Høyre, fulgt av FrP (de hadde ikke noe spørsmål som avslørte min forakt for populisme) og Venstre. Men på NRKs valgomat ble det, etter en duell mellom Høyre og KrF, klart Høyre foran KrF og Venstre. (Hvorfor KrF? Tipper det var fordi jeg var så klart mot vin i butikk.)

Men har testen i Aftenposten (den korte) noen innebygd tendens? Som ved valget i 2011 prøvde jeg meg som clueless and carefree (konsekvent midt på (vet ikke) og syns alle spørsmål er mindre viktige, men denne gangen ble jeg avslørt i Aftenposten. OK. Prøv igjen, denne gangen som småsur og giddalaus - altså "litt uenig" + "mindre viktig" på alt:

1. Miljøpartiet De Grønne
2. Senterpartiet
3. Kristelig Folkeparti.

For balansens skyld prøvde jeg også blid og giddalaus, altså "litt enig" + "mindre viktig" på alt:

1. Miljøpartiet De Grønne
2. Kristelig Folkeparti
3. Rødt

Mest overrasket var jeg over at Rødt kunne komme ut så godt på en blid grunnprofil, mens det Kristelige partiets folkelighet vel klart kommer til syne ved å være på begge listene.

Men mest tydelig var det altså at enten du var litt uenig i alt, eller litt enig i alt, så var Miljøpartiet De Grønne ditt parti. Hvorfor det? Jeg mener å ha hørt at partiet står sterkt hos unge hipstere - slike som kanskje kan tenkes å bistå Aftenposten med å sette opp valgomaten. Kan dette være forklaringen?

Men hva med profilen sint og sur? De som er uenig i alt, og mener det er svært viktig! Her kunne man kanskje ventet seg Rødt, eller kanskje Fremskrittspartiet, men nei. Her kom det blide åsyn til Jens Stoltenberg til syne.

1. Arbeiderpartiet (med god margin til:)
2. Høyre
3. Venstre

Betyr tendensen i denne ikke helt vitenskaplige testen min at mange usikre velgere kommer til å stemme på MDG ved valget? Ikke vet jeg, men det kan være at valgomaten til Aftenposten kan ha noe med saken å gjøre om partiet kommer på Stortinget denne gangen.

Aftenpostens valgomat

I går testet jeg NRKs valgomat, som jeg antydet var vridd til fordel for Arbeiderpartiet og Venstre. I dag prøvde jeg Aftenpostens valgomat i nasjonal drakt - det vil si uten lokale saker eller noe.

Først tok jeg den som den jeg er, og forsøkte å svare så ærlig som mulig. Rekkefølgen overrasket ikke:

1. Høyre
2. Venstre
3. Fremskrittspartiet

Og nederst Rødt og SV. So far so good!

Og som noksagt da? En person som er usikker på alle spørsmål og mener de er lite viktige, eller clueless and careless. Her var Arbeiderpartiet og Venstre høyt oppe på NRKs valgomat, med rundt 70% (hvordan det er mulig må de selv forklare - noksagten tar ikke stilling til noen spørsmål, og bryr seg ikke, men er 67% enig med Arbeiderpartiet). Aftenposten:

1. Senterpartiet
2. Venstre
3. KrF

Men her var prosentene mer sannsynlige, med rundt 17% for alle. Og dette med "mellompartiene" får en renessanse: det er partiene for de som ikke vet og ikke bryr seg.

Så kommer turen til entusiastene, de som er helt enige i alt og mener saken er svært viktig. Vinnerne i NRKs valgomat var igjen Arbeiderpartiet og Venstre (ganske utrolig gitt at også noksagtene burde velge disse av de nasjonale partiene). Men Aftenposten utpekte andre vinnere:

1. Rødt
2. SV
3. FrP

Dette virker mer sannsynlig. Dette er partier med sterke og tydelige oppfatninger. Kanskje de også slår godt ut for kverulantene? Det eneste ved NRKs valgomat som virket sannsynlig var at Rødt var partiet for kverulantene de som er mot alt og mener saken er svært viktig (men mindre sannsynlig at Senterpartiet var nest mest kverulantisk).

1. Fremskrittspartiet (51,7%)
2. Rødt (40%)
3. Høyre (36,6%)

De to øverste er ikke så unsannsynlige, og det må sies at mange andre partier var på samme nivå som Høyre.

Ut fra testene på ekstreme utfall virker det som om Aftenposten har den mest rimelige fordelingen av standpunkter. Min egen opplevelse av å foretrekke Høyre og Venstre dekkes også inn da jeg tok testen som meg selv. For NRKs del bør de gå i seg selv. Når Venstre og Arbeiderpartiet kommer ut som partiene for både noksagter og entusiaster bør det ringe en bjelle eller flere. Eller søker de bevisst å støtte disse partiene gjennom å forlede folk til å tro at de er mer enige med dem enn de kanskje er?

Valgomaten: innebygd tendens?

Jeg er godt over gjennomsnittet interessert i politikk - og informert om politikk. Det siste håper jeg i alle fall.

Men hva med de som ikke følger med så mye, og kanskje ikke har så sterke oppfatninger om så mange spørsmål? Jeg utstyrte meg selv med en for meg ukjent personlighet, gikk til NRKs valgomat for Bergen, og svarte først som dette: Verken/eller og litt viktig på alle spørsmål. Resultatet ble som følger

1. Byluftlisten (73%)
2. Arbeiderpartiet (67%)
3. Venstre (66%)

For å variere litt svarte jeg så verken/eller og uviktig på alle spørsmål. En velger som ikke mener noe, og bryr seg mindre - både clueless and careless.. Hva skal han eller hun velge?

1. Byluftlisten (73%)
2. Arbeiderpartiet (67%)
3. Venstre (66%)

Litt interessant var det at SV kom helt på bunn. Som entusiast, da, som er helt enig i alt og mener det er svært viktig?

1. Venstre (62%)
2. Arbeiderpartiet (56%)
3. Pensjonistpartiet (56%)

Legg merke til at vi så langt har to partier som er med på toppen av alle listene: Arbeiderpartiet og Venstre. Men så: hva skal kverulanten velge - han eller hun som er drivende uenig i alt og mener det er svært viktig. Her fikk vi et annet utvalg. For første gang.

1. Rødt (52%)
2. Senterpartiet (51%)
3. Miljøpartiet De Grønne (50%)

Så hva sier slike tester om folks partivalg? Da jeg prøvde den som åpen og ærlig velger heller enn ekstremist kom heldigvis Høyre på topp, men Kystpartiet og Pensjonistpartiet gjorde det skremmende godt. En annen gang kom også FrP altfor høyt opp.

Slike tester er aldri bedre enn de forutsetningene som legges inn. Resultatene over kan tyde på en innebygd tendens i retning Arbeiderpartiet og Venstre - for nesten alle er vel usikre eller lite engasjerte i en del ting?

Kystpartiet ville jeg aldri velge uansett hvor enige jeg måtte være med deres program, og det samme for Pensjonistpartiet. Å basere politikk på så snevert grunnlag er etter min mening helt feil. FrP gir populismen et dårlig rykte, og å blande politikk og religion som KrF gjør partiet uaktuelt for meg. Slike forhold klarer ikke valgomater å ta høyde for ser det ut til. Og det kan jo være greit: anvendelse av egen dømmekraft og klokskap kan ingen algoritme erstatte.