Universell minstelønn

Over lengre tid har det vært en diskusjon om universell minstelønn (UML). Kort fortalt er det en stønad som alle skal få, og den skal erstatte alle andre stønader som ledighetstrygd, uføretrygd og pensjon. Mye mindre byråkrati, og ingen skal trenge gjøre rede for hvorfor de er trengende. Det er noen av fordelene.

Men det er gode argumenter mot. her er de fem viktigste fra en modellering gjort av OECD.

Viktigst er det vel at det er finansielt uforsvarlig. "Universell" betyr at alle får den. Selv Stordalen og Røkke. I rike samfunn, som vårt, må den være høy for å for å dekke inn en akseptabel levestandard. Det betyr et svært høyt skattetrykk, lavere incentiver til å jobbe, og store overføringer fra helse- og utdanningsbudsjettene. Hvofor? Fordi å universalisere det OECD-land i dag bruker på de trygdene som UML skal erstatte vil legge UML langt under minstelønn i disse samfunnene, og vil være sosialt uakseptabel.

For det andre vil UML føre til større ulikhet og til mer fattigdom. Som OECD har vist, er det å erstatte målrettede stønader med universelle ordninger det samme som å gi de som trenger det mest mindre penger å rutte med.

For det tredje vil samholdet i samfunnet lide. Man vil gi penger til folk for å ikke gjøre noe, og å holde seg hjemme. Det er ikke bare inntekt man får der ute i arbeidslivet, men også mening, status, mestringsfølelse, menneskelige nettverk og vennskap. Rus, kriminalitet og familiens sammenbrudd er følgeskader av slike manglende nettverk.

Det fører oss greit over i den fjerde grunnen til at UML er en dårlig idé. UML underminerer insentivene for å delta. Målrettede tiltak for de som faller utenfor kan bære med seg ordninger og insentiver som motiverer til deltakelse i samfunnet på ulike måter. UML er kontanter i posten, for å si det slik. Ledighetstrygd er gjerne kombinert med arbeidslivskurs, oppfordringer til å flytte til arbeid, og så videre. Samfunnets sikkerhetsnett bør sikte mot målsøm (selv om det er en drøm) heller en en one size fits all. UML vil være vanskeligere å komme seg ut av, for den bare kommer og kommer.

Den femte grunnen til at UML er en dårlig idé er at ledere i politikk og næringsliv gjennom UML kan utsette den ubehagelige diskusjonen om fremtidens jobber, de demografiske trekkene i rike land og de utfordringene kunstig intelligens og robotifisering byr på kanskje særlig for fattigere land. Vi må trolig endre måtene vi organiserer arbeid og inntekt - men UML er og blir et blindspor.

Lærerlønn

Akkurat ja! Arbeidet med å proletarisere lærerne - som jeg tematiserte i juni - bærer frukter. En OECD-rapport viser at lærerne i Norge har betydelig lavere lønn i forhold til andre utdanningsgrupper i landet enn hva som er snittet i OECD. Norske grunnskolelærere tjener bare 71 prosent av snittlønnen for andre med høyere utdanning i Norge. Gjennomsnittet i OECD-landene er 88 prosent av gjennomsnittet for gruppene med høyere utdanning - skriver VG. Med andre ord: er du kvalifisert til å ta høyere utdanning vet du at du ved å bli lærer vil tjene mindre enn du ellers ville gjort. Lønn er ikke alt - men på toppen av alt ser vi at arbeidsgiverne forsøker å fjernefriheten i utøvelsen av yrket.

Men lærerne er slettes ikke uten skyld i dette. De fleste lærerne er allmennlærere eller adjunkter, så hvilken interesse skulle de ha i å heve lønnen til de lengst utdannede - lektorene? Den flate lønnsstrukturen er dels "typisk norsk" og dels en villet politikk fra lærerorganisasjonene. Allmennlæreren er pedagog, så hun kan alt - det har vært omkvedet. Men alle som har stått foran en klasse med spinkle kunnskaper (ja, jeg har vært vikar i fag jeg kunne svært lite om) vet at den manglende kunnskapen setter sine spor i undervisningen selv om man vet mye mer enn elevene.

Nok om det. Så hva skal så til for å rekruttere faglig sterke og engasjerte unge mennesker til læreryrket? Yrket har, som denne undersøkelsen viser, lav lønn. Derav følger lav anseelse. De blir herset med av KS, og naboer, foreldre og andre synes synd på dem. Så hva kan man gjøre for å snu denne utviklingen?

Den faktoren som klarest og tydeligst har en betydning for hvor godt elevene lærer på skolen er utdanningsnivået til læreren. Høyere karakterkrav for inntak og masternivå for de som skal undervise på høyere trinn er viktige elementer. Men det er vanskelig å komme utenom lønn.

Flinke unge mennesker med ambisjoner for seg selv bør bli lærere, for slike mennesker formidler mer enn kunnskap. De formidler også at det er bra å strekke seg; at det er bra å utfordre seg selv til stadig å bli bedre. Hvor mange av dem vil bli tiltrukket av et yrke med skral lønn, lav anseelse og en arbeidsgiver som driver krig mot din yrkesgruppe?

Dessverre er det lite trolig at KS vil være noen pådriver for noe annet enn en videre proletarisering av yrket.