Er Israel skyldig i folkemord?

Israel kommer ikke til å bli kjent skyldig i tiltalen som nå er for den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det tror jeg også Sør-Afrika, som har stevnet Israel, vet og forstår. Krigføringen i Gaza er hard og brutal, ødeleggelsene er store og de sivile tapene like så. Kanskje er noe av denne krigføringen i strid med krigens folkerett på ett eller flere vis. Å ettergå dette, også rettslig, har så klart noe for seg. Men de eneste som har folkemord som plan og målsetting, mer uttalt enn Hitler i Mein Kampf, er Hamas. Massakren 7. oktober hadde åpenbart som mål å få Israel til å gå inn i Gaza mens terroristene gjemte seg bak 2 millioner menneskelige skjold. 

Denne anklagen er derfor en avsporing, og Sør-Afrika vet helt sikkert dette. Så spørsmålet er bare hvorfor de allikevel gjør dette i en konflikt som er så langt unna og der de har svært begrensede interesser? 

Et svar ligger vel i deres nye venner: Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Da Russland invaderte Ukraina var Sør-Afrika ett av landene som forholdt seg nøytrale i FN. Da verdens ledere, minus Jonas Gahr Støre, ringte Israel etter massakren 7. oktober, ringte Sør-Afrika lederne i Hamas. 

Sør-Afrika går trolig et ærende for sine nye venner i en fornyet "ondskapens akse." Det er den mest rimelige forklaringen på dette initiativet. Det gjelder å relativisere og alminneliggjøre anklager om folkemord, slik at diktatorer og autokrater lettere skal kunne slippe unna. Ufarliggjøring gjennom alminneliggjøring. 

Ekte despot!

Jeg, og mange med meg, begynte å lure på om Kim Jong-un - Nord-Koreas nye diktator - kanskje var en amatør-despot. Ikke bare så han ganske alminnelig ut (det er jo stadig mer vanlig å være litt rund), man kunne også komme til å tro at han var hakket mer sivilisert enn sin far og farfar. Han gikk visstnok på skole nær Bern i Sveits, og likte basketball.

Slike folk kan bli riktig kjedelige. Hans far og farfar led etter alt å dømme av stormannsgalskap, og faren også av mer alminnelig galskap. Jong-un (på Midland-dialekt blir det "ungdommen", eller "gutten", noe som er ganske passende inntil videre) virket kjedelig despotisk i sammenligning.

Men det er i ferd med å endre seg. The Sunday Times meldte 28. oktober at han har tatt grep for å følge opp tradisjonen i Nord-Korea med å kombinere despoti og galskap. Kim Chol, som var minister i forsvarsdepartementet, hadde drukket seg full en gang under den 100-dagers sørgeperioden etter Kim Jong-ils bortgang (Jong-il - ja han så jo alltid ganske ill ut, så ingen var vel overrasket da han døde?).

Det var jo ikke så rart om han ble henrettet for det? Ikke i et despotisk diktatur, i alle fall. Men det var her Jong-un viste friske takter. Han skulle ikke henges, og heller ikke skytes. Neida. Kim Jong-un sa at det skulle ikke være spor igjen av ham. Ikke så mye som et hår. Så Kim Chol ble satt på et stort kryss på bakken, mens en tanks skjøt en rettelig granat. Rablende gal diktator, med andre ord, i henhold til familietradisjonen.

Heldigvis traff de på første forsøk.