Kjellerviner i januar - del I

Med lang nyttårshelg og greier blir det vel flere kjellerviner i januar enn i gjennomsnittsmåneden, så derfor kommer det en tidlig utgave - omtrent midtveis - av kjellerrapporten. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Blanc de Blancs Brut Grand Cru Cramant 
Denne hadde jeg ventet meg mye mer av. Fremdeles lys på fargen, så den har ikke blitt dramatisk mye eldre skulle man tro. Duften er mest sitrus til å begynne med, men gir litt autolysepreg etter hvert. Syrlig, ja, men den gir verken fylde, fruktighet, eller noe annet. Svak mousse. Jeg håper det var en dårlig flaske. 

Gjenkjøp? - Nei.


2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga
Dette var dessverre den siste flasken. Kjøpte dem for 180 kroner i januar 2008. Fremdeles mørk. Duft av kirsebær og lær. Fast fruktkjerne som bare varer og varer. Solid matvin. Drukket til vertens selvskutte hjort.

Gjenkjøp? - En kasse!

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein 
Honning, friske ekotiske frukter, og en utrolig friskhet og en ettersmak som sitter lenge i. Her har det blitt en god del bunnfall, men det gjør jo ikke noe. En flott vin, og nå er jeg over halvveis i kassen jeg kjøpte julen 2010.

Gjenkjøp? - Hele kassen om igjen.

2009 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et sikkerstikk. Typisk sentralburgunder. Har ikke finessen og kompleksiteten til de beste, men tar det igjen på soliditet og pålitelighet. Og pris selvsagt. Glem ikke pris!

Gjenkjøp? - Jepp! 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese #33

Fremdels lys - litt lysere enn et modent kornstrå. Duften er av skiferstøv, hvite blomster og regnvann. Og epler. I munnen er sukkeret fremdeles merkbart, men hovedinntrykket er av en lett, lekker og grasiøs vin. Som en ballettdanserinne. Jeg tror jeg skal la henne bli en god del eldre før vi fornyer bekjentskapet. 

Gjenkjøp - Ja. 

2004 Ratti Barolo Marcenasco
Alltid en pålitelig matvin. Fortsatt dyp rødfarge. Duft av fennikel og mørke bær. Solid fruktkjerne under de fine men faste tanninene. Denne vinen har alltid vært en fornøyelse.

Gjenkjøp - Absolutt. 

Champagne i Bestillingsutvalget

Hvilke champagner bør man satse på? Det er det jeg vil skrive om her. Dette er ikke smaksnotater, men basert på erfaringer med vinene, omtale fra andre, og litt forskjellig.

Det er en liten pause i spesialutvalgsslippene i januar og februar. De hadde mye av skylden (greit å legge den over på andre) for at kjellerbeholdningen min økte vel mye i fjor. Nå er fokus på å unngå vekst, men man kan jo drømme likevel. Dette er de vinene jeg ville vurdert sterkt dersom jeg skulle handle inn til kjelleren nå.

Vi starter like godt på toppen:

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum) (kr. 1526)

Dette er mye penger for en vin, men min erfaring fra desember 2010 er svært god. Det var også første møtet med vinen i april. Blant vinentusiaster i Norge har "de store husene" blitt som et skjellsord å betrakte, men denne produsenten har fått mye skryt fra eksperter de siste årene, Tom Stevenson inkludert. Vinen, ja. Fargen er jo nesten kjøpsanbefaling i seg selv.

Veuve Clicquot Reserve 2002 (kr. 510)
Denne har jeg ikke smakt, men med det som er sagt over om produsenten og svært klare anbefalinger fra smakere jeg stoler på - samt Michael Edwards i boka The Finest Wines of Champagne ville jeg sterkt vurdert et innkjøp for kjelleren. Årgangen gjør også sitt: 2002 er regnet som den klart beste årgangen i Champagne siden 1996 - og ingen av årene som har fulgt på tyder på at den vil få noen utfordrere til den tittelen med det første. Men prisen er kanskje litt stiv?

Prisen taler også mot å vurdere Bollinger La Grande Année 1999 (kr. 733) før den kommer i 2002 årgangen. Dette er en produsent og en vin som tilhører toppskiktet, men prisene har steget voldsomt de siste årene. Det gjelder også Billecart-Salmons årgangsutgaver mm. Stråldende produsent, men prisene er i overkant stive.

Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs NV (kr. 668,70)
Denne har jeg ikke smakt på noen år, og jeg er ikke helt sikker hvilken årgang den er basert på. Men de gangene jeg har smakt den har den vært superb. Kombinasjonen av stram og rik på en og samme tid vitner om en virkelig stor vin. Akkurat dette, at vinen fortoner seg som en flytende contradiction in terms, har vært et kjennetegn på nesten alle av de virkelig store vinene jeg har smakt - i alle fall champagner eller hvite viner. Jeg har et par av denne basert på 1996-årgangen i kjelleren. Hvis noen kan bekrefte at den som er aktuell nå er basert på 2002 må jeg dessverre ringe inn en bestilling.
 
Legras Saint-Vincent Champagne 1996 (kr. 667,70) 
Denne smakte jeg nyttårsaften, og dommen den gang var at den var super. Intet mindre. Men prisen er jo ikke spesielt super. Dette er en Blanc de Blancs.

Lilbert Blanc de Blancs Grand Cru 2000/2002 (kr. 480)

Jeg har begge de to årgangene i tittelen - en hel kasse av den siste - så for egen del er de ikke av de mest aktuelle kjøpene. Jeg har smakt 1999 og 2000 av denne vinen, og har pålitelige vitneutsagn på at 2002 er strålende. Vinene jeg har smakt, og 2000 har jeg smakt flere ganger, er livlige og samtidig dype. Rettlinjede uten å bli anemiske. Kort sagt en pålitelig adresse for blanc de blancs.

Gatinois Grand Cru Brut Vintage 2002 (kr. 384)
Også denne er forlengst innkjøpt per kasse og dermed kanskje ikke så aktuell for egen del. Gatinois har jeg smakt ved noen anledninger, og vinene er etter min mening på nivå med Bollinger sine. I alle fall nesten, men i 2002 er visst Gatinois minst like bra skal man tro ellers pålitelige kilder. Både Edwards (se over) og Geir Gjerdrum i sin bok (95? poeng) er lyriske. Årgangen er spesielt bra for Pinot Noir, og denne er 90% Pinot Noir. Prisen er utrolig bra for dette nivået. En kasse til hadde ikke vært av veien - hvis det ikke var for forsettet om å holde litt igjen.

Jean Lallement Grand Cru Brut Réserve NV (kr. 329)
Jeg er ikke helt sikker på hvilken årgang denne er basert, men min erfaring med produsenten er den beste. Den NVen som var mest basert på 2002 har jeg i kjelleren. Intense viner med særpreg er dette. En av de Terry Theise har i sin portefølje.

Det var en liten gjennomgang. Det er sikkert mer i listene man burde vurdert, men jeg stopper her. Klarer man ikke å fylle champagnekvoten i kjelleren med noe av dette har man antakelig for mye penger.