Viser innlegg med etiketten Bartolo Mascarello. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bartolo Mascarello. Vis alle innlegg

lørdag 24. oktober 2015

Barbera d'Alba 2012/2013

G. Rinaldi Barbera 2013
Moreller, blomster, urter og litt svovel (reduksjon). Saftig, frisk og balansert.

Bruno Giacosa (Azienda Agricola) Barbera d'Alba 2012
Fra egenproduserte druer. Dufter fjøs, tørket leire. I munnen er den bare fantastisk. Det er en harmoni i tenor-leiet her. Meget lekker vin. Koster rundt 400 kroner.

Giacosa Barbera d'Alba 2012
Fra innkjøpte druer. Duft av fioler. Lett stil med fin balanse. God vin, men uten den "stuffingen" som vinen over har. ca. 275 kr.

Bartolo Mascarello Barbera 2013
Duft av kirsebær. "Spissest" på duft av disse fire. Frisk - syren er nesten aggressiv. Biter i munnen. Ikke den mest behagelige, men her trenger nok vinen noe lengre tid på å komme i harmoni enn hva tilfellet er for de andre i denne flighten. (Bildet: Maria Teresa Mascarello i 2008. Foto OMS.)

mandag 23. mars 2015

Kjellerviner i mars - del I

2007 Domaine Henri Gouges Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Porrets St. Georges

Duft av jordbær og jord, med et snev av allehånde også. I munnen er den syrligere enn mange andre 2007'ere, mens fylden ikke er helt på samme nivå. Jeg tror jeg holder litt igjen på den andre flasken. Et par år eller så, kanskje.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den forrige flasken var korket, og sannelig stinket det ikke kork av denne også. Av mine fire 1999'ere var det en god flaske, og dette tegnet til å bli skrale saker. Men så kom  det frukt. Jordbær og vanilje, og lær. I ettersmaken var det et meget solid bitt. Vinen var god, men det var et snev av kork. På nesen var det nesten ikke merkbart, men i topptonene i munnen var den der - og i starten av ettersmaken. Meget svakt rammet, men likevel ikke optimal. Resten av mine Bucerchialer må være sabla gode for at ikke dette blir et av mine dårligste kjøp noen gang.

Gjenkjøp? - Å i |"#¤"§#¤# heller! 


2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duften sier epler og et snev av honning, i munnen er det bare fylden som sladrer om at dette ikke er en helt tørr vin - for denne smaker som en fruktig tørr vin. Seks-syv år fra starten har restsukkeret bidratt til nye kombinasjoner av molekyler. Ettersmaken er lang, og vinen er meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 A.Christmann Königsbacher Idig GG Riesling 
Fullmoden og aromatisk Riesling som like gjerne kunne vært Alsace eller Østerrike. Faktisk gikk forsamlingen i retning Østerrike og Grüner Veltliner. Duften har lime, grapefrukt og mango - i tillegg til en fast kjerne med et mer steinete preg. Vinen er usedvanlig fyldig, men likevel frisk. Dette er tysk Riesling som gjerne finner veien til min kjeller på ny.

Gjenkjøp? - Absolutt!


1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut
Det er 14 år siden jeg kjøpte denne, og den smaker fremdeles utrolig friskt. Det var omtrent umulig å få ut korken, og det er alltid et godt tegn for en champagne med alder. På duft er det glassepler og brødbakst, og i munnen er det kalk i en svært lineær smakskurve som fortsetter lenge etter at vinen er ute av munnen. Ingen tegn på alderdommelig svekkelse. Dette er min siste flaske, men jeg tror sikkert den vil vare lengre enn jeg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!


2003 Bartolo Mascarello Barolo
Noe bruning her, og en duft i retning kirsebær, høstløv og litt tjære. Solid Barolo som neppe har de store fremtidsutsiktene, men som passet perfekt til boeuf bourgignon. Kjøpt på bruket i mai 2008.

Gjenkjøp? - Abolutt!

2001 Ratti Barolo Marcenasco
Ikke helt samme klasse som vinen over, men likvel godt drikke. Kom kanskje litt i kaldeste laget, og viste seg først fra den strenge siden. Ganske mørk på fargen med en svak antydning til bruning. Når den får mer luft og varme, er det roser og fioler, samt noe skogsbunn, som slår gjennom. Men under det hele ligger noen jernbanesviller på en varm sommerdag.

Gjenkjøp? - Jada. 

tirsdag 16. september 2014

Eldre Barolo - del I (Ikke fullt så gammel Barolo)

Her er første innlegg basert på viner jeg smakte sammen med flere hos en felles venn forleden. Det er mildt sagt meget generøst å spandere slike viner, og dette skrives i dypeste takk.

Temaet - som jeg vel som eneste deltaker ikke hadde fått informasjon om - var i all hovedsak Giacomo Conternos legendariske Barolo Monfortino i flere årganger helt tilbake til 1941. Men vi smakte også noen andre i begynnelsen, og her kommer de.

Conterno Cascina Francia 2001
Tobakk, høstløv og litt treverk. I munnen er den ganske medisinal - og et metallisk preg på grensen til rust. Tannisk og noe forknytt - dette er jo rene ungdommen.

Bartolo Mascarello Barolo 1999
Rikere og mer fruktig på duft. Preg av nyper, og jevnt over en modnere vin enn den over. Flotte greier. (Bildet over er mitt eget fra kjelleren til Mascarello - mitt eget besøk ble omtalt for seks år siden her.)

Fontanafredda Barolo 1990
Myk, lysere enn vinene over, og en moden vin. Lys kant, og litt lett kan den virke med en frukt som er litt tynn. Mangler den store substansen, men vinen er flott den.

Giacosa Barolo 1988
Betydelig lysere igjen. Dufter soyasaus og buljong. Lekker vin med fine tanniner som sprer seg fint i munnen. Litt balsamisk også, kanskje. Fin og balansert vin, men det er vanskelig å dukke under det tydelige buljongpreget.

søndag 8. januar 2012

Gammel Barolo

Her følger det siste av innleggene om gammel Nebbiolo. Gattinara er her, og Barbaresco her. Notatene baserer seg på at leseren er innforstått med hva dette dreier seg om - som tidligere omtalt i innlegget under om Barbaresco.

Barolo 1974 (Bartolo Marscarello)
Svak antydning til kjerne. Kompleks, elegant. Sammen med Conterno 1955 og Produttoris Rabajà 67 var dette en av de tre sterkeste i et sterkt felt. (Bildet er av "arkivet" til Maria Teresa Mascarello, som nå har overtatt).

Barolo La Serra 1974 (Mascarini)
Mer kjerne, mørkere, litt røyk, elegant, fin og integrert. Mer dybde her enn i vinen over, men ikke så elegant og sømløs. Mer knoklete i ettersmaken.

Barolo 1958 (Bartolo Mascarello)
Litt hostesaft - men svært elegant hostesaft. På farge er den svak nypete hele veien - ingen kjerne. Etter litt tid tipper den helt over og blir svært volatil (eddikstikk på nesen).

Barolo 1955 (Conterno)
Kveldens vin. Fargen er svak nypete hele veien her også, men med litt partikler. Eleganse, fløyelsstruktur, en slags "indre styrke" her. Det sentrale duft og smaksspekteret bare varer og varer. Utrolig lengde i ettersmaken. Duften blir dypere med tiden. En flytende definisjon av harmoni, og med en utrolig lekker munnfølelse.

Barolo 1943 (Borgogno)
Dufter ertesuppe kokt på knoke. Flott intensitet, men moderat lengde. Mer for spesielt interesserte.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...