Gaia Agiorgitiko 2016
Duft av høytonet jordbær og hibiscus. Frisk også i munnen, og med godt grep i kinn og gommer. Man fornemmer at det er god kvalitet, men det er likevel vanskelig å finne noe særpreg. Skyldes det dårlig kjennskap til denne typen viner, eller er kritikken rimelig? Nå er det 2018 som gjelder, ser det ut til, og den selges for 220 kroner.
Tetramythos Agiorgitiko 2016
Dufter røde bær og vanilje. Saftig, lett og bærpreget i munnen. Lettdrikkelig stil, og da følger ofte også nedsiden: litt lite substans. I 2017-årgangen, som er inne nå, koster denne ganske presist 200 kroner. Spontanfermentert og modnet i leirkrukker er den også, på nygammelt vis.
Dette er et tynt grunnlag å generalisere på, men det er det det er. Det var vanskelig å finne noen holdepunkter for å plotte Agiorgitiko inn på det mentale vinkartet, men så er den da også mest utbredte druetypen i Hellas. Læreboken sier den har mye frukt og farge, men er lavere på syren. Krydret, med toner av plommer, sier også "læreboken." Vinene her synes ikke å passe inn i denne beskrivelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar