Nå kan vi legge irritasjonen over de noe flytende grensene mellom ulike typer vin utenfor hovedstrømmen - i alle fall for franske viners vedkommende. Tidlig i april kom INAO med retningslinjer for en klassifikasjon av naturvin. Kategorien kalles Vin Methóde Nature og må i utgangspunktet være laget av håndplukkede druer som er klassifisert som økologisk eller biodynamisk dyrket. Gjæren kan ikke være innkjøpt, og vinen må være fri for tilsettinger og ikke være behandlet med fysisk inngripende midler som spinning cone, oppvarming, og slikt. Kjøling, derimot, er tillat. Kanskje også nødvendig, gitt at disse vinene ikke blir behandlet med utfelling eller filtrering. Derfor er det lett for at de begynner å gjære på ny dersom temperaturen øker. Et litt pinlig faktum er at det er ganske energikrevende å sørge for at naturviner ikke blir ødelagt.
Dermed kommer vi til det springende punkt. Svovel, eller sulfitter - for å bruke en mer presis benevnelse. Det er her natuviner skiller seg ut ved å ha ingen tilsatte sulfitter, eller bare litt tilsetning før tapning. Vin Methoóde Nature-logoen kommer i to versjoner. Den ene for viner som ikke har noen tilsatte sulfitter, og den andre for viner som har maksimalt 30 mg/l tilsatt. De som forstår seg på slikt, sier at 30 mg/l er svært lite. Når flere enn 400 produsenter har sluttet seg til denne kategorien, så tar INAO over kontrollen. Det blir jo ganske krevende.
Sulfitter brukes jevnt over i hele mat- og drikkebranjsen som desinfisering og anti-oksidant. Et teng på at naturvin som fenomen griper om seg er at gamle vinfeil dukker opp igjen. Jeg tror jeg har lest, i gamle bøker om vin, om "ropiness" og "mousiness" men kan ikke si jeg har kommet over viner med disse feilene. Men med lite eller ingen svovel i vin dukker disse opp igjen, noe min venn Jamie Goode har skrevet om. Verd å ha i bakhodet når en drikker naturvin.
Jamie om "mousy".
Jamie om "ropy".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar