mandag 26. august 2019

To dyre hvite burgundere

Da jeg for noen dager la ut smaksnotater på to burgundere satte jeg "rimelige" i anførselstegn. Det er ingen grunn til å gjøre det samme med "dyre."

En virkelig heftig vin. Her er det mye som foregår. Syre, fylde og lengde - og også tegn på modning. Bortsett fra det siste, så er alle knapper skrudd opp til "11! i Spinal Tap stil. Kanskje alt vil roe seg ned med tiden, og finne en harmoni. Men hvem våger vel å lagre hvite burgundere til nesten tusenlappen? 


Det er et lite grønnskjær på fargen. Duften er nydelig og typisk. Integrert og harmonisk. God fylde og intensitet. I munnen bygger den seg bare opp - ingen "fading" her nei. Ettersmaken slutter aldri. Uten tvil Grand Cru nivå. 


Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...