Tulletidsskrift, pengestrøm og incentiver

Det er åpenbart blodig urettferdig at forskere jobber gratis* for forlag, og så må betale de samme forlagene store penger for å lese egne og andres forskning. Så nå er "open access" tingen, men noen må likevel betale for kostnadene med publisering, fagfellevurdering og så videre. Under "open access" blir det da gjerne forskerne, eller universitetene dersom de har slike ordninger, som betaler for å få noe ut - mens de før betalte mye for å kunne ha tilgang til forskningsresultater. Tusenvis av kroner koster det, å få tingene sine ut til de store masser. 

Men som Børre Fevang påviste i Aftenposten: når pengestrømmen går ut fra forskerne, som må publish or perish, så betyr det mer penger for de åpne kildene jo flere artikler og bøker som blir gitt ut. Pengene avgjør, og vi får slike tilstander som har blitt avslørt i Aftenposten og samarbeidende organ i det siste. De griske forlagene som krever store penger for tilgang til tidsskrift og blodpris for bøker kan gjøre det fordi forskningen de selger tilgang til er ypperlig. 

Jeg skriver for tiden på en bok med en annen filosof. Den skal ut på et høyt ansett amerikansk forlag, og prisen blir så høy at få privatpersoner vil kjøpe den. Men de som gjør det vil vite at det er kvaliteten på produktet som har fått denne ut (regner vi med) heller enn en kontantstrøm fra forfatterne (evt. sponset av våre institutsjoner). 

Open access gir perverse incentiver og åpner for skruppelløse aktører. Det burde man kunnet forutse før dette maset om open access ble satt i gang. 

* - gratis for forlagene. De får som oftest betalt av sine universiteter.