Album fra oppveksten* som fortsatt rører ved hjerterøttene. Med bare fem igjen blir det en brutal og tildels urettferdig utvelgelse. Andre band enn de største må fram i lyset, og noen må utelukkes.
Oppveksten avgrenses her til tenårene, og da blir alt innkjøpt etter sommeren 1982 (da jeg flyttet til Trondheim) uaktuelle. Bort forsvinner The Smiths, Depeche Mode, og grusomt mange andre. Men jeg jukser med noen måneder, og får med B52s.
Cindy Wilson kauker noe helt fenomenalt her - særlig på min absolutte favoritt "Give Me Back My Man". Og den tunge rytmen sammen med den sparsomme men presise gitaren - sammen med en absurd tekst - gir meg fortsatt gåsehud. Den ligger først i min "Favoritter1" spilleliste på strømmetjenesten min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar