Album fra oppveksten som fortsatt beveger hjerterøttene. Utfordring på Fjasboka. Min begrensning er tenårene, og bevegelsen av hjerterøttene kan ha andre grunner enn den rent musikalske kvaliteten.
Det må bli The Beatles. Om Stones og andre slo hardere inn, så var det Beatles som var først. Så tidlig som 1966. Min mors søskenbarn Ingrid bodde hjemme hos oss, og jeg hørte på The Beatles mens hun gjorde lekser. Bare fire år gammel fikk jeg mor til å kjøpe en single til meg, og til jul da jeg var fem fikk jeg Hello, Goodbye / I am the Walrus. Det var singler, og mellom den den dype barndommen og tenårene hørte jeg mest klassisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar