Når skal terroren ta slutt?

Man føler seg kanskje litt skyldig når man ikke lenger føler like sterkt lenger ved et terrorangrep på et sted man kjenner i et land man har bodd, men kanskje er det akkurat denne normaliseringen man skal dyrke?

I Bergens Tidende i dag konkluderer lederartikkelen med at vi ikke vil bli kvitt terroren før terrorens årsaker er borte. Jeg mistenker at skribenten da ser for seg at det vil strekke seg et belte av demokrati og velstand fra Atlanterhavet via Nord-Afrika og gjennom Midt-Østen til Sentralasia, og at alle muslimer i Europa er velintegrerte i sine samfunn. Dette vil neppe skje i min levetid eller i mine barns levetid. Derfor er dette en dyster spådom.

Det er mulig terroren fra islamister vil vare i min (forventede) levetid, men når den tar slutt er det fordi de oppdager at den ikke gir det ønskede resultatet. IRA fikk ikke noe samlet Irland, og Baskerland er ennå ikke noen selvstendig stat. Likevel har terroren fra disse kildene, som jeg selv levde under da jeg bodde i England, blitt borte. Det tok noen tiår, men det tok slutt uten at kildene til konfliktene den sprang ut av ble borte.

Den avskyelige aksjonen i Manchester, der unge var et utvalgt mål, er sikkert ikke den siste i sitt slag. Men vi må ikke forstå dem. Vi må ikke innlate oss på å gi dem noe som helst. Vi må bare stå imot til det er slutt. Som Danny Finkelstein skrev i The Times i går:

The lesson taught by the IRA is that the way to defeat terrorism is to resist it until it stops.

The Lion Lies Down with the Lamb

Lord Bannside, bedre kjent som Ian Paisley, er død 88 år gammel.

Mye både kan og har vært sagt om hans fanatiske lavkirkelige og gammeltestamentlige protestantisme, og det ansvaret han hadde for eskaleringen av konflikten i Nord-Irland. Paisley var en diger brande av en kar som hadde en eim av gammeltestamentlig svovel rundt seg, men alt for lenge siden fikk jeg høre at hans mindre offentlige side var av en annen støpning. Preget av humor og en nestekjærlighet som ikke tok noe hensyn til religion eller hudfarge vant han venner i de mest usannsynlige kretser. Som Sinn Feins Martin McGuinness - som etter alt å dømme ledet IRAs terrorkampanje på 70-tallet. Over strever han med å holde tårene tilbake når han sier han har mistet en venn. Man kan bli myk rundt hjerterøttene av mindre. Det er forøvrig ikke ofte jeg poster videoer her på bloggen laget av tidligere terrororganisasjoner som nesten drepte en venn av meg.