2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs
Dyp gyllen - såpass at jeg var raskt frampå for å sjekke om den var prematurt oksidert. det var den heldigvis ikke. På duft er det en kompleks vin med flere elementer, der ikke alle er der hele tiden: bakt sitron er liksom basslinjen i det hele, men her har vi også en tørrhet vi kan kalle kalk, friske men uspesifikke urter, et mer eksotisk drag med mest mango men også ananas, og til slutt i smakskurven litt rødt eple. Det er dette røde eplet som trekker karakteren ned til "utmerket," for det kan tyde på at vinen er gammel nok nå. Men for all del: en harmonisk vin som får deg til å kontemplere det vakre og gode i livet, men som også gjør jobben som kompanjong til Prinsetorsk.
89
2015 Fattoria
Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Lys og klar farge, nesten som en burgunder. Avdempet fruktighet på nesen med røde bær (mest jordbær), lær og tørkede urter. Elegant og relativt lett i munnen, men med syre og snert. God lengde. En vin som bærer sine 14,5% med letthet.
87
2017 Mauperthuis Chablis Amphore kr 399
Hva med en oransje Chablis? Ja, det er det vi har i glasset her (se bildet fra middagsbordet over). Jeg begikk den store tabben å ikke ta denne vinen ut av vinskapet i god nok tid før middagen, og dermed kom den i min munn på omtrent 12 grader. Temperaturen steg jo selvsagt, og etter min oppfatning fant den sin optimale temperatur da jeg tok den siste slurken lenge etterpå. For her har vi med en vin der druer og skall har kost seg sammen i et år på leirkar - det er det "Amphore" i navnet viser til, og dermed har vi en "oransje" vin som på mange vis ligner mye på en rødvin. Jeg har smakt denne vinen før, og flere fra samme produsent med og uten denne framstillingen. Alle vininteresserte burde prøve denne vinen, for å kalibrere hva vinmakingen har å si for en vins karakter. Når vinen vel og vakkert hadde fått en mer tjenlig temperatur, hadde den en duft av sitrusskall, gule epler og bittelitt honning. I munnen er den selvsagt syrlig, men ikke uten sjarm og frukt. Faktisk en god balanse, men på den friske siden så klart. Men først og fremst er det en oransjevin - det kunne jeg lett tatt med bind for øynene tror jeg. Men at det er en Chablis må man ha hjelp av etiketten for å forstå.
86/100
2005 Domaine Louis
Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes
I skrivende øyeblikk er det ikke lenge siden slippet med 2022-årgangen fra Burgund, og alle bør spørre seg om det er en type galskap å betale priser som strekker seg fra svindyrt og over i grov økonomisk utroskap. Når man får viner som dette, så er svaret klart: Dette overskrider økonomiske kalkyler. Man må betale penger, men når dette stoffet kommer i glasset er vi over i en annen verden. Det er fløyel og spenst, det er dybde og letthet, det er omtrent alt godt man kan si om en vin. Det står rett nok "Gevrey-Chambertin" på etiketten, men i stil er dette en Chambolle-Musigny. Det er også der vineriet ligger vegg i vegg med det til konen til Boillot (G. Barthod). Dette er en av de mørkeste burgundere jeg har sett. Man skal ha lite i glasset for å kunne se hånden som holder det. Duften overgår det meste. Den startet med mørke bær, kanskje bjørnebær eller godt modne syrlige kirsebær. Skogsbunn, så klart, tørt høstløv - ja. Men så kommer den friskeste tonen av godt moden markjordbær. Søtlig tobakk. I det hele tatt er det en hel katalog med innslag og muligheter her, og det er før man kommer til munnfølelsen. Fløyel, harmoni, friskhet og dybde. Litt tørrhet i siste del av smakskurven før ettersmaken setter inn. Har jeg smakt bedre vin enn dette? Kanskje, men mest trolig har de bare vært annerledes. Denne vinen er ekstraordinær, og poengsummen må vise det! (Kjøpt i 2010 for 647 kroner på Valken i Bergen. Min andre og dessverre siste flaske.)
96/100
2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba
Denne vinen er et godt hakk opp fra den flasken vi drakk i januar. Da satte jeg den andre opp for å drikkes i nær fremtid, og det ble nå. Den vinen var i krig med seg selv, men nå har freden brutt ut. Ja, det er kanskje til og med harmoni her mellom elementene. Framfor alt er det frukten som gir vinen et betydelig løft i retning denne harmonien, og den legger de mer krigerske elementene inn i sine mer passende roller. Den rustne bitterheten fra forrige flaske er her et mer kledelig syreblaff, og vinen lander midt mellom "meget god" og "utmerket." Slettes ikke dårlig for en vin til 259 kroner.
87/100
Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser
Helt ekstraordinær (96-100 points)
Enestående (90-95)
Meget god til utmerket (85-89)
God (80-84)
På det jevne (75-79)
Under pari (70-74)
Ligg unna (50-69)
* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg
