Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juli - del I

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Det er syren som sier at dette er en Chablis, og den syren er noe mer markant enn på andre årganger av denne vinen som jeg har smakt de siste par årene. 2004 er en meget syresterk og ganske "hard" årgang jevnt over i hele Nord-Europa, men her er produsentens sedvanlige sentral-burgunderske stil også lett å legge merke til. Når jeg skal vurdere vinen er det også riktig å ta med i betraktning at dette var en av de siste årgangene det var relativt lett å få tilgang til fra denne produsenten.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den forrige fra dette stasjet var litt i overkant utviklet, kanskje, og dermed litt fruktløs. Den kunne bli forvekslet med en utviklet Chenin Blanc, mens denne tydelig og klart sier fra at det er en noe utviklet Riesling fra et møblert hjem. På nesen er det bakt sitron og ørlite hvit sjokolade. Bruker man sansene i samarbeid med fantasien kan man også fremkalle gule plommer og epler i samme fargenyanse. Frukten er bevart her, og harmonien spilles ut på en bakgrunn av tydelig Rieslingfrukt. Den ligner en god del på Absterde (se over) med sin finslige struktur og harmoni. Flott vin!

Gjenkjøp? - Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Gyllen som en giftering, og jeg begår gjerne bigami med denne. Dyp, rik, kremete - men også frisk og ren. Drukket til forretten, og jeg ser for meg at den kan gå perfekt til svært mye mat også langt inn på det som gjerne regnes som rødvinenes domene. Herlig!

Gjenkjøp? - To kasser. 

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Svært dyp farge til burgunder å være, men klar. Ut fra fargen ville jeg tippet en ung Barolo. Dufen, derimot, forteller noe annet. Fra start, og i økende grad, er det ren Pinot-essens på duft med jordbær som differensiering fra normen. Dyp og intens duft, og smaken følger opp med kjølig frukt i høy kvalitet hele smakskurven gjennom. Vinen er klar, men jeg ser ikke bort fra at den kan bli bedre de neste fem årene og holde godt langt ut over det. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

The Silent Patient (Anmeldelse)

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge - i alle fall i sjangeren krim. Forfatteren er en debutant, men det skulle man ikke tro. Plottet er usedvanlig bra, og språket er nærmest perfekt. Det er ikke noe overflødig, og oppmerksomheten holdes lett på et høy nivå. 

En alternativ sjanger for denne boka er "psykologisk thriller". Pasienten i tittelen er innelåst i psykiatrien etter å ha skutt sin ektemann flere ganger i ansiktet, og fortelleren er psykologen Theo Faber. Men han er ikke den eneste fortelleren. Vi får også stadig lengre innslag fra dagboken til pasienten, kunstmaleren Alicia Berenson. 

Faber leser om saken, og søker seg over til institusjonen der Berenson er innlagt. Hun har ikke sagt et ord siden hun ble tatt etter drapet, og Faber setter seg som mål å få henne i tale. 

Det er en klisjé, men jeg hadde vanskelig for ikke å lese boka fra perm til perm. Men som med godteri er det best å posjonere det ut litt.

Boka var en Sunday Times Bestseller og selges rimelig på Kindle. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Hvite mannlige privilegier?

Opprinnelig hadde jeg "Nyanser og forskjeller" som overskrift på dette innlegget. En kan vanskelig tenke seg en kjedeligere overskrift i disse polariserte tider, men det er nødvendig å påpeke at stereotyper ikke er noe bare rasister lider av. Det rammer oss alle at vi så lett henfaller til meningsløst store kategorier, og at vi så lett skjærer alle over en kam.

At svarte diskrimineres er utvilsomt, og at andre ikke-vestlige innvandrere også blir diskriminert tror jeg sikkert også er tilfelle. Men når man ser på det som gjerne kalles "life chances" - mulighetene for å skape seg et godt liv gjennom utdanning og karriere - er det et sammensatt og svært nyansert bilde som tegnes. Det vil si: i alle fall om vi benytter det mest detaljerte og omfattende datamaterialet om slikt vi har i denne verden, nemlig dataene til UCAS. UCAS er de britiske universitetene og collegenes "admission service". De samler flere og grundigere data enn noen andre, om alder, kjønn, etnisitet, nabolag, skoleslag, foreldres inntekt osv.. Og for å spole fort fram til konklusjonen: Aller dårligst går det med fattige hvite gutter. 

Ikke "white privilege" akkurat. 

Mye av det de finner ut er ganske opplagt: De med velstående foreldre kommer seg lettest videre til høyere utdanning og bedre betalte jobber. Men det er mange overraskelser også. Nesten halvparten av elevene som var så fattige at de kunne få gratis måltider på skolen i London kom seg videre inn i høyere utdanning, mens bare 26% av de utenfor London var så heldige.

Videre gjorde "svarte" unge med afrikansk bakgrunn det bedre enn hvite unge, mens det motsatte var tilfellet med svarte barn med karibisk bakgrunn. Fattige jenter med kinesisk bakgrunn gjør det også bedre enn rike hvite barn! 

Den etniske gruppen, utenom sigøynere/roma som hadde dårligst sjanser til å bli tatt opp til høyere utdanning var hvite! Og av de hvite som kom inn på universiteter, så var det flest fra middelklassen og over, og 57% var jenter. 

Og som nevnt over: Den gruppen som deltar minst i høyere utdanning i Storbritannia er fattige hvite gutter, med 13%. "White privilege" gjelder visst ikke her. 

Av de fattige, altså de som er eligible for a free school meal, er det bare 17% av de hvite som kommer seg inn i høyere utdanning, mens øst-asiater og svarte afrikanere som er like fattige har dobbelt så høy andel! Og forskjellene øker. Fra omtrent likt i 2007, og til 41% for svarte og 30% for hvite i 2017. 

Dette området er ikke enestående. Det er ikke sånn at 7 av 8 hvite unge menn fra arbeider- og underklassen kalkulerer at de heller kan starte sin egen bedrift enn å gå på universitet. De er kraftig overrepresentert på andre dystre statistikker også - selvmord, arrest, alkoholisme osv. 

Dette betyr ikke at andre gruppers problemer er mindre verdt, enten det gjelder kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell legning eller noe annet. Men stereotypen som sier at disse utgjør alle og bare som har utfordringer ut fra hvem de er er falsk. 

Gruppen fattige hvite gutter og menn, som beviselig er den mest underpriviligerte av alle i forhold til de kriteriene vi har vist til over, har ingen som kjemper for dem. De faller helt utenfor venstresidens etablerte kategorier av ofre og blir oversett og uglesett med white privilege og toxic masculinity som kategorier som forblinder. De som forsøker å ta opp dette åpenbare og store problemet i mange land blir ikke forstått, eller blir beskyldt for å gå rasistenes ærend. 

Faren er at dette blir et selvoppfyllende profeti. Det dominerende narrativ er at kvinner kommer dårlig ut over alt, og at seksuelle og etniske minoriteter også gjør det. Da er sjansen for å gjøre noe for den unge mannlige arbeider- og underklassen uhyre liten. En gang var venstresiden opptatt av arbeiderklassens rettigheter og fremgang - men det synes å være lenge siden nå, i hvert fall så lenge den delen av arbeiderklassen det er snakk om er mannlig, hvit og ikke transseksuell. 

De får ikke plass i offerfortellingen, og elendigheten fortsetter. 

Manglende mangfold - eller statistisk enfold?

I en artikkel på E24.no aktualiserer Caroline Grundekjøn manglede mangfold blant norske toppledere med at det er "kun" 5% av topplederne som har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens 15% har bakgrunn fra andre vestlige land enn Norge. (Bildet: Getty Images)

Ikke noe sted brukes befolkningens sammensetning som sammenligningsgrunnlag, så her trenger Grundekjøn hjelp. Hvis poenget er mangfold må befolkningens sammensetning speiles, ikke sant? 

Statistisk sentralbyrå viser at ca. 7% av befolkningen har såkalt "ikke-vestlig bakgrunn." Avviket blant topplederne er i alle fall betydelig mindre enn jeg hadde sett for meg ut fra artikkelens innhold. To hoder til på bildet i E24.no og vi har en perfekt match. Fra før vet vi jo at kvinner er kraftig underrepresentert i akkurat denne gruppen, og det i betydelig større grad enn ikke-vestlige innvandrere. 

I befolkningen som helhet utgjør vestlige innvandrere også ca. 7%, noe som gjør denne gruppen kraftig overrepresentert blant topplederne i Norges største bedrifter med sine 15%. Hvis dette skal være et problem for mangfoldet må det vel være fordi de norske er underrepresentert blant topplederne? 

På meg virker det som om artikkelen ble skrevet med konklusjonen først og at "base rate" derfor ble underkommunisert eller rettere sagt totalt neglisjert. Den ville ødelagt poenget. 

Manglende mangfold er en utfordring på mange felt i samfunnet. Det at man rekrutterer personer som ligner en selv er et faktum, akkurat som de fleste søker sammen med personer man ligner eller har mye til felles med. Det er ikke bare på toppen av de børsnoterte selskapene dette skjer, men over alt.

Dette poenget hadde fortjent en artikkel med et bedre grunnlag. 

Lagrein

Franz Gojer Lagrein Granat 2018 kr. 285

Dufter røde bær. I munnen slank, og det kommer mer krekling og tyttebær - og urter. Ganske tannisk og skarp, og ganske ung og pågående i stilen. 

Nusserhof Lagrein Riserva 2013 kr. 409

Dufter rødfrukt og toffee/karamell. Litt løs i munnen. Ganske vandig og lite tilfredsstillende. Ikke verdt prisen på noe slags vis. Dersom vinen over var for ung, så er i alle fall denne vinen for gammel. Kanskje dette ikke er en druetype for lagring - tross navnet? Denne vinen var også smakt i feil flight, grunnet en tabbe under smakingen. 

Barone de Cles Lagrein Riserva Maso Scari 2015 kr. 468

Dufter fersksaget treverk og noe røde bær. Urtepreget kommer tydeligere fram i munnen, og stilen er frisk. På tok for dyr. 

Bittet er, etter det jeg forstår, et særpreg for Lagrein (skrives ikke Lagerein!). Grunnlaget er litt tynt, men basert på denne flighten er vinene forsåvidt greie nok. Men de er for dyre. 

Tsjekkisk og slovensk Pinot Noir

Krasna Hora Pinot Noir 2017
Lys med ganske klar rødfarge. Den dufter absolutt mer naturvin enn Pinot Noir, men duften er parfymert og søt. I munnen smaker det mest drops - nesten sickly sweet (men ikke helt). Vinen er ikke klaret eller filtrert, og den er lavsvovlet som seg hør og bør. Den er nå inne på flere pol i Oslo og Bergen i 2018-årgangen til 250 kroner flasken. Jeg smakte denne vinen også i november 2018, og her er notatet. Det ser ut til at jeg likte den bedre den gang da. Denne smakingen var i januar 2020.

Marjan Simcic Pinot Noir Opoka 2013
Denne er mye mørkere på farge enn vinen over. Den dufter krekling og sopp, og litt sur duft av sats (det man lager hjemmebrent av, ikke treningssenterkjeden). Alkoholen er litt kvass i munnen. I det hele tatt er munnfølelsen ganske kantete. Lukter etter hvert mest sure sokker. Nei, dette var ikke bra. Og det hjelper ikke på at 2015-årgangen koster 580 kroner. 

Stekar Movia Pinot Noir 2010
Enda litt mørkere enn den over igjen, og denne gang også tydelig (sic) grumsete. Rett og slett mye grums. Duften er av moden banan, og den er sur og fæl. Det beste ved vinen er at ettersmaken er kort! 

Stapleton and Springer CVRTE Pinot Noir 2015
Her brytes fargeutviklingen - denne er lysere enn vinene over. Og grumsete. Søt, god og frisk. Klart best av vinene i denne flighten, men konkurransen er meget svak. Herlig vin på naturvinvis. Kostet 310 kroner i innkjøp.

Konklusjonen er at dette smakte av naturvin, og verken av Pinot Noir eller av opphavet. Naturvin er en egen greie, og smaker mest naturvin. Basert på det jeg har smakt er også prosentandelen av viner som ikke er "fit for purpose" altfor høy. Jeg har likt mye naturvin jeg har smakt, særlig fra importøren Nebbiolo Wines, og har funnet dem interessante. Men det blir ikke noen kategori i min egen kjeller. Noen har jeg kjøpt for relativt umiddlelbart konsum. 

Sauvignon Blanc fra Süd-Tirol/Alto Adige

Franz Gojer Sauvignon Karneid 2016 kr. 320
Smaksarket var ikke godt utformet med hensyn til å identifisere vinene, men jeg går ut fra at det var denne vinen jeg smakte 14. juni. Den dufter nesleblad og valnøtter. I munnen frisk, delikat og pågående. Mer syrlig enn salinsk, heldigvis. Ganske "spiss" i stilen, og i Loire ville jeg sammenlignet med for eksempel Petit Bourgeois. Den har prisen på sin side - omtrent halvparten så dyr. 

Oberberg Sauvignon 2017 Igjen er smaksarket lite hjelpsomt for det står ikke noen produsent. Arrangøren mener det må være kooperativet sin, noe som antakelig er riktig. Den lukter i alle fall gammel mannesvette. Noen identifiserte duften som drosjesjåfør med en bestemt opprinnelse utenfor vårt nærområde, men det vil jeg ikke gjengi. Jeg håper og tror at det var en feil med vinen, og at noen bakterier har fått herje. Jeg tømte den i alle fall ut.

Kornell Sauvignon Oberberg 2017 kr. 420
"Kornell" er produsenten her, og har gjort en bedre jobb og/eller har vært betydelig heldigere. Dette smakte i alle fall mye bedre. Floral, velintegrert og frisk. Lang ettersmak. En helstøpt vin som utmerket seg blant de hvite denne kvelden. Dessverre er prisen ganske stiv, men man får mer for pengene her enn for den første vinen i denne flighten. 

Ferietid

Nå er det juli, og selv om Frankrike må klare seg uten meg i sommer, så blir det litt lavere frekvens på oppdateringene denne måneden. 

Hvite Süd-Tirolere

Pacherhof Müller-Thurgau 2018 kr. 280

Det er ikke ofte jeg skriver notater om viner på denne druen - som vel er mest kjent for å ha vært drivstoffet i ungdomssynder som Liebfraumilch. En kryssning av Riesling og Madeleine Royal som i denne utgaven er meget floral. Den dufter mest hylleblomst, men også litt sitrus. Hylleblomsten dominerer også i munnen. Meget floral og aromatisk, men den har også syre og blir aldri kvapsete. Blindt hadde jeg kanskje foreslått tørr Muscat. Likevel - den er i overkant dyr for kvaliteten, mener jeg. En del butikker har den på lager, inklusive Valken i Bergen (i skrivende øyeblikk). 

Niedrist Weissburgunder Berg 2016 kr. 330

Nedtonet og kjølig sitrus i munnen - og litt gummi. I munnen er den myk, og veldig salinsk. Eller salt, rett og slett. Det er noe jeg personlig liker svært dårlig, så denne er jeg ikke særlig begeistret. 

Cantina Terlano Vorberg Pinot Bianco Riserva 2016 kr. 309

Dufter modent korn og gult eple. I munnen er det god friskhet og spenst, men også i overkant salinsk mener jeg. 

Cantina Terlano Nova Domus Terlaner Riserva 2016 kr. 412

Dufter sitrus, nøtter og litt smør. I munnen er det fin balanse i elementene, og god gjennomføring og kraft i smakskurven. Klart den beste av disse vinene, men også priset etter det. 60 % Pinot Bianco, 30 % Chardonnay, 10 % Sauvignon Blanc.