Kjellerviner i februar - del II

Cordero di Montezemolo Barolo Bricco Gattera 2011

Mørk til Nebbiolo å være. På duft er det mest kirsebær og noe møbelpolish. I munnen smidig og fruktig - særlig til Nebbiolo å være. God intensitet, og merkbare men myke tanniner. Meget god lengde. Svært god matvin. Stilen virker ganske modernistisk. Jeg tipper det er barrique heller enn botti, men jeg har ingen aksjer i akkurat den striden. En ny produsent for meg, men et meget hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Det var en gave, men jeg kjøper gjerne dette.

2011 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette har vært en fast gjest i min kjeller, og den har gitt meg stor drikkeglede til en grei pris. Den har også vært konsistent i årgang etter årgang. Men nå var det visst slutt. Her var frukten kjørt. Først mistenkte jeg først snik-kork, men med to flasker smakt med samme resultat tippet sannsynligheten over til dårlig årgang og for stor elde.

En uke senere: rester av flaskene ble stående, og en av dem fikk etter hvert plass i kjøleskapet. I går kveld prøvde jeg vinen igjen, forberedt på å slå den ut. Men den hadde livnet til, og fremsto som en fin moden burgunder. Den fremsto som godt over det nivået man kan vente, og hadde tertiæraromaer og fin spenst. Jeg er spent på neste flaske som nå venter på tur. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Fin, men ikke spesielt presis, rødfrukt på nesen. God intensitet og harmoni i munnen, og smakskurven er rett og med god lengde. Dette er en meget god vin for nivået.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)

Denne vinen er nå ikke i flytsonen. Klassisk rød bordeaux uten de store fakter eller de mest imponerende egenskapene, men en solid matvin. 

Gjenkjøp? - Tja. Spørsmålet er om det er verdt å vente nesten femten år.

Anderson Valley Pinot Noir

2012 Copain Kiser En Haut Pinot Noir (Anderson Valley)
Dufter litt kirsebær, men mest fat og vanilje (uten at disse blir for dominerende). Sødmefull, men syrlig. I munnen er den ganske hard og kantete, og såpass alkoholisk at det svir litt.

2014 Knez Anderson Valley Pinot Noir kr. 369
Ligner en del på vinen over, uten at det skulle overraske noen. Men den er mer steinete og solid på duft - litt mer knust kirsebærstein. I munnen er den også mer enhetlig og sammenskrudd. Den scorer mer på friskhet enn på fylde.

Her var det klart den siste vinen som utmerket seg. En på alle vis bedre vin, og fortsatt å få på bestilling her i Norge. 

Scherrer Pinot Noir

2012 Scherrer Russian River Pinot Noir
Litt kjemisk duft, men så en mer generell kjølig duft av rødfrukt. Så blir det kokos. Mye kokos. I munnen ganske alkoholisk, og heller ikke så godt integrert. Skuffende vin. Nå er 2013 årgangen å få til 449 kroner, men den får være for meg. 

2012 Scherrer Sonoma County Pinot Noir 
Litt diffus duft, og duften er svak. I munnen er den grei, og elementene er fint integrert. Best i avslutningen av smakskurven, men den lever ikke opp til prisen. (2013 er til salgs nå for 389 kroner)

2010 Scherrer Sonoma County Pinot Noir
Rødfrukt og edelt treverk dufter det. Fin i munnen med grei friskhet og fylde, men den er ikke så veldig spesiell. Ikke så opplagt at den ble betydelig bedre av to år til på langs i kjelleren. Den forblir ganske små-diffus på nesen hele tiden den er i glasset. 

Anti-anti Aesthetics

Tirsdag 26. februar kl. 16:15, på seminarrom P på Sydneshaugen Skole, holder jeg et innlegg med tittelen "Anti-anti Aesthetics." 

Det er Estetisk lesesirkel ved UiB som arrangerer, og tema deres i vår er Anti-aesthetics - derav min tittel.

Jeg vil imøtegå kritikken både fra anti-estetikken og fra den naive romatikken, og forsvare det syn at esteiske opplevelser er en egen og meningsfull kategori, og at kunnskap og ferdigheter typisk er nødvendige elementer. 

Innlegget er på ca. 45 minutter, og med en påfølgende diskusjon. 

Baga og Garnacha

Gaznata Viñas Viejas 2017 kr. 155

Dette er en vin som finnes på de fleste pol (kat. 3), og til en grei pris. Men er det valuta for pengene? Den dufter mystisk av pære - ganske uvanlig for en rødvin. I munnen er den frisk og saftig, med et fint bitt rett før ettersmaken. Grei pris, men ganske pussig. Kanskje var pæreduften en flaskefeil, men kanskje ikke. Laget på betong med 25% hele klaser. 

Filipa Pato FP Baga 2017 kr. 175

Egenartet aroma med mest urter men også litt røde bær. I munnen frisk, lett og saftig. Dette er noe helt annet enn de portugisiske vinene jeg "vokste opp med" for 30 år siden. De var fatlagret lenge, og fremsto ganske gamle selv om de ikke var mer enn 4-6 år. Finnes på Sletten i Bergen, og mange oslopol. (Bildet av William, Filipa og Luis Pato er tatt av Jamie Goode.)

Kjellerviner i februar - del I

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Jeg må ta med viner som på ett eller annet vis ikke er verdig så mye omtale - så som når de er korket. Denne var korket!

Gjenkjøp? - Selvsagt ikke!

2008 Dönnhoff Dellchen Riesling GG

For å ta det viktigste først: Herlig vin! Fortsatt lys og fin på fargen. Duften starter med flint over bakt sitron. Videre utover forsvinner flinten, og dufter av honning, fersken og mer frisk sitron tar over. Det er lag på lag, og vinen fortjener absolutt betegnelsene kompleks og harmonisk. Den er smidig i munnen, og eksepsjonelt lang i ettersmaken. Det verste er at jeg ikke har en eneste flaske Dellchen igjen i kjelleren. Tabbe! (Og tenk at ikke så rent få, for omtrent ti år siden, hevdet at tysk GG ikke ville tåle lagring!)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2002 Lanson Gold Label
Gyllen på farge. God mousse fremdeles. På duft er det tørkede aprikoser, kraft, røstede nøtter, moden ost og litt sitrus. I munnen kremete, men også med godt grep. Som de aller beste vinene: egentlig selvmotsigelser i flytende form. En av de beste vinene jeg har smakt på lenge!

Gjenkjøp? - Big time!

2016 Latour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime
Denne har ikke fått slått seg til ro i kjelleren, må jeg vel innrømme. Kjøpt dagen før den ble drukket, men den er verdt å få med likevel. Dette er en burgunder helt etter oppskriften: Sitrus, fat, nøtter på nesen. Frisk, fyldig og lang i munnen. En hvit burgunder som virkelig oppfyller alle krav, og som jeg bare kjøpte en av. I skrivende øyeblikk å få på noen av de mindre spesialpolene. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2005 Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Ganske mørk på farge fremdeles. Litt lukket til å begynne med, men løser seg etter hvert til å gi krekling og rips. En frisk duft, med andre ord. I munnen er det også friskheten som dominerer. God intensitet og lengde, men den kunne gjerne vært noe mer smidig og fruktfyldig. Lite her som minner om en varm årgang. God vin på den litt skrinne siden. Den kunne sikkert fått ligge litt lenger.

Gjenkjøp? Antakelig. 

Fotpynt

Ekskursjon med estetikkstudenter

Fredag 8. februar var jeg med en gruppe av estetikkstudentene mine på Kirsten Keegans utstilling "The Urgent, Slow Gaze" på Hordaland Kunstsenter. 

Studentene tar Estetikk 218/318 med meg, og det er viktig for oss å knytte den filosofiske estetikken til konkrete eksempler. 

Fra høyre på bildet: Jeg, kunstneren Anthony Morton (Sør-Afrika) og Kirsten Keegan (Canada). Og noen av studentene som tar kurset. 

Sphere itself

To overliggere

Dominio do Bibei Lalama 2014 kr. 230

90% Mencia og resten Grenache. Rubinrød. Dufter lakris og mørke bær. Mye stoff og substans, men også frisk og lett. Flott vin fra Galicia i Spania, som også er på kategori 5 polene. 

Blankbottle 69.9999 (2016) kr. 500 (magnum)

Dufter pepper og hostesaft, og litt hengt kjøtt. Så det er ikke direkte overraskende at Syrah er druen her. Vinen fremstår som solid, det er mye stoff. Tanninene er grove, men ikke så brutale, men stilen er meget maskulin. Fra Paarl i Sør-Afrika, men vineriet har adresse Somerset West ved False Bay. 70% er fermentert som hele klaser. (Finnes på Sletten, Bergen)

Det er vineriet som heter "Blankbottle". "Blank" på afrikaans betyr "hvit". (Pieter H. Walser, som eier og driver, er på bildet over.)

Høyre må være gjenkjennelig

Lærdommen fra valgnederlaget i 2005, som var Høyres dårligste stortingsvalg noen gang, var at ingen stemmer på et parti ut fra takknemlighet. Et parti som går til valg må vise tydelig hvorfor en stemme til partiet gjør en forskjell, og en forskjell som er ønsket, for akkurat deg som velger. 

Under perioden i regjering fra 2001 forvitret partiarbeidet, og vi skulle alle sitte stille i båden og ikke forstyrre regjeringen med utspill eller politikk som ikke var opplest og vedtatt som regjeringens politikk. I 2001 ble alle høyrefolk møkk lei av "skatt og skole", men ingen lurte på hva partiet sto for. I 2005 skjønte egentlig ingen hvorfor man skulle stemme Høyre. 

Faren er stor for at det samme blir tilfelle i 2021. Ved å utviske sin egen profil til fordel for "Erna og borgerlig samling" blir fallhøyden stor. Det eneste man forbinder med regjeringen blir småpartienes seire for upopulær politikk. 

Det hjelper jo heller ikke at Høyres profil som finanskonservativt skytes i filler med forslag om å ta nytt regjeringskvartal og ny fregatt utenom statsbudsjettet. Nå er ikke dette siste noe mer enn forslag til drøfting, men penger er penger. Høyre kan ikke ofre også ansvarligheten på samarbeidets alter. 

Det som er ganske tydelig, er at ingen kommer til å stemme Høyre i 2021 fordi partiet har vært dørmatte for sære småparti. En flertallsregjering får mer arbeidsro i Stortinget, og det er en bedrift å ha fått til en slik regjering. Men det er på resultatene den måles, og med tydelig ny politikk at folk lokkes opp av sofaen på valgdagen.
(Bildet: Valgkampen i 2013 - jeg er nr to fra venstre)

To tyske

Villa Wolf Pinot Noir 2016 kr. 150

Lys på fargen - faktisk litt bruning (neppe noe godt tegn). Lett i munnen, som man kan forvente, og duft av jordbær. Her er det lite substans, men hva kan man vente til denne prisen? Grei nok, men ikke noe mer enn det. 

Dr. Loosen Graacher Domprobst Riesling GG 2016 kr. 300

Frisk nese med mest sitron. I munnen er balansen fin, og også her er det sitrus som dominerer smaksbildet. Tørr Riesling fra Mosel høres surt og brutalt ut, men denne her virker nesten litt for snill. Det er dog mulig at temperaturen på vinen som ble servert var litt over det ideelle. (Bildet: Vinmarken Domprobst i Graach.) 

Er vettet borte?

De som har lest litt på bloggen min av det som står utenom smaksnotater vet at jeg er ekstremt moderat. Moderasjonen er det eneste jeg overdriver, og tar helt ut i det ekstreme.

Jeg stiller meg derfor stadig mer undrende til den offentlige debatten. Det er fra før velkjent at det å være uenig er ensbetydende med å være rasende. Før het det en "tabloid vinkling", men nå er det visst mainstream. Man kan ikke ytre seg tvilende eller mildt negativ til noe før man i følge media eller sosiale media "raser". 

I sin nyttårstale uttalte Statsministeren at vi bør få flere barn her i landet. Konteksten er både hyggelig og grei - det er kjekt med barn, og vi må gjøre det lettere for de som får barn - og samfunnsøkonomisk begrunnet: velferdssamfunnet er basert på pay as you go. Forutsetningen har vært at de som jobber og betaler skatt sørger for de som ikke jobber, for eksempel pensjonister. Når det blir langt flere pensjonister og personer i en alder der sykdom rammer en større andel, så blir byrden på de som jobber mye større. 

Fødselsraten i Norge har sunket de siste ti årene fra ca. 1,98 barn per fertil kvinne til ca. 1,6. Det er for lite til at forutsetningen for veldferdsstaten kan holde. Linn Kristiansen i Kvinnefronten mener Statsministeren reduserer kvinner til fødemaskiner, og denne "fødemaskinretorikken" har spredd seg til folk som burde vite bedre enn å tillegge folk (selv statsministre) oppfatninger de ikke har. 

Man kan spørre tilbake: på hvilken desimal mellom 1,6 og 1,9 blir kvinner fødemaskiner? Man kan også lure på hvorfor Hadia Tajiks innlegg med ganske det samme budskapet som Solberg ikke avstedkom det samme ramaskriket. Men det har kanskje med den politiske "siden" å gjøre. Man mistror og tillegger alle på "den andre siden" nedrige motiver, og avslører samtidig sitt eget sinns forfall. 

Et annet eksempel på overdrivelser og mangel på proporsjoner er den foreslåtte endringen i abortloven. Regjeringsplatformen vil stenge muligheten for fosterreduksjon etter 12 uker uten nemndbehandling. Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen "raser". 

For det første: Da hennes egen partifelle tok til orde for å få opp fødselstallene raste hun ikke. Da hennes eget parti satt i regjering var det ikke tillatt med fosterreduksjon etter uke 12 uten nemndbehandling (selvbestemt abort gjelder ellers til uke 12) uten at noen har registrert at hun raste over dette. 

Dette er bare noen eksempler fra den siste tiden, og eksemplene er fra rød side i politikken. De er lettere for meg å få øye på, regner jeg med, siden jeg ikke deler en del av oppfatningene deres. Hysteriske utspill kjenner vi godt fra ytterkanten av FrP også, og de handler ofte om innvandring og "fremmedkurlturelle". 

Men jeg tar meg i å lengte etter tider jeg fullt og fast mener eksisterte for ikke så lenge siden, da man kunne være politisk uenig men diskutere rasjonelt med innestemme. 

Kunst og vin (og filosofi)

I går kveld var jeg igjen i Kunstgarasjen. Sammen med Ove Svendsen og Heidi Jæger sto jeg for programmet da Bergen Næringsråds Nettverk for unge profesjonelle hadde sin kick-off samling. 

Det er krevende å si noe fornuftig om billedkunst knyttet opp mot viner, men jeg øste av min kunnskap (kremt, host) og knyttet vinene og kunsten til sanser (at vi også hører musserende viner, og kan skille dem fra hverandre bare basert på hørselen), hvordan kreativitet hos vinmakere og kunstnere kan sammenlignes, hvordan det som står på etiketten kan trekke en videre sammenheng inn i opplevelsen av vinen - og mye annet. 

Framfor alt er dette også lærerikt for meg, jeg treffer hyggelige og interessante mennesker og får satt meg mer inn i samtidskunsten fra nærområdet mitt.

Tusen takk til Anniken England for bildene!