Jeg stiller meg derfor stadig mer undrende til den offentlige debatten. Det er fra før velkjent at det å være uenig er ensbetydende med å være rasende. Før het det en "tabloid vinkling", men nå er det visst mainstream. Man kan ikke ytre seg tvilende eller mildt negativ til noe før man i følge media eller sosiale media "raser".
I sin nyttårstale uttalte Statsministeren at vi bør få flere barn her i landet. Konteksten er både hyggelig og grei - det er kjekt med barn, og vi må gjøre det lettere for de som får barn - og samfunnsøkonomisk begrunnet: velferdssamfunnet er basert på pay as you go. Forutsetningen har vært at de som jobber og betaler skatt sørger for de som ikke jobber, for eksempel pensjonister. Når det blir langt flere pensjonister og personer i en alder der sykdom rammer en større andel, så blir byrden på de som jobber mye større.
Fødselsraten i Norge har sunket de siste ti årene fra ca. 1,98 barn per fertil kvinne til ca. 1,6. Det er for lite til at forutsetningen for veldferdsstaten kan holde. Linn Kristiansen i Kvinnefronten mener Statsministeren reduserer kvinner til fødemaskiner, og denne "fødemaskinretorikken" har spredd seg til folk som burde vite bedre enn å tillegge folk (selv statsministre) oppfatninger de ikke har.
Man kan spørre tilbake: på hvilken desimal mellom 1,6 og 1,9 blir kvinner fødemaskiner? Man kan også lure på hvorfor Hadia Tajiks innlegg med ganske det samme budskapet som Solberg ikke avstedkom det samme ramaskriket. Men det har kanskje med den politiske "siden" å gjøre. Man mistror og tillegger alle på "den andre siden" nedrige motiver, og avslører samtidig sitt eget sinns forfall.
Et annet eksempel på overdrivelser og mangel på proporsjoner er den foreslåtte endringen i abortloven. Regjeringsplatformen vil stenge muligheten for fosterreduksjon etter 12 uker uten nemndbehandling. Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen "raser".
For det første: Da hennes egen partifelle tok til orde for å få opp fødselstallene raste hun ikke. Da hennes eget parti satt i regjering var det ikke tillatt med fosterreduksjon etter uke 12 uten nemndbehandling (selvbestemt abort gjelder ellers til uke 12) uten at noen har registrert at hun raste over dette.
Dette er bare noen eksempler fra den siste tiden, og eksemplene er fra rød side i politikken. De er lettere for meg å få øye på, regner jeg med, siden jeg ikke deler en del av oppfatningene deres. Hysteriske utspill kjenner vi godt fra ytterkanten av FrP også, og de handler ofte om innvandring og "fremmedkurlturelle".
Men jeg tar meg i å lengte etter tider jeg fullt og fast mener eksisterte for ikke så lenge siden, da man kunne være politisk uenig men diskutere rasjonelt med innestemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar