Da jeg som student på 80-tallet kjøpte meg en Deer Stalker, glodde folk på meg. Jeg likte hatten, men jeg likte ikke at alle tenkte "Sherlock Holmes". Den fikk derfor et kort opphold på mitt hode.
Sherlock Holmes, derimot, lever visstnok evig. Han dukker opp i våre dager med sin Watson, og ingen glor og ingen påpeker at serien hører til for over hundre år siden. Den mest kjente, og kanskje beste, inkarnasjonen er vel Moffat og Gatiss serien Sherlock som først dukket opp i 2010. Cumberbatch og Freeman klarte å gjenoppfinne de to karakterene, og oppdatere dem til et annet århundre. Men de er to herrer og bor i London.
Elementary viser oss Holmes og Dr. Joan Watson. De holder til i New York, selv om Sherlock Holmes kommer fra England. Joan Watson er Holmes sober companion - hun camperer med Sherlock for å hindre at han faller tilbake til narkotikamisbruk. Gradvis får hun en rolle som minner mer om den opprinnelige Dr. Watson. Det som bærer historiene er, som før, den ualminnelig kløktige Sherlock som deduserer seg fram til riktig løsning. Det fungerer som bare det.
Skuespillerne er meget gode. Jonny Lee Miller som Sherlock er hektisk, kvikk og ikke så lite obsessive. Miller vokste opp i Greater London, og er meget troverdig i rollen. Lucy Liu var jeg mindre begeistret for til å begynne med, men hun vokser inn i rollen.
Jeg har sett omtrent 20 episoder, for dette er en amerikansk serie der 24 episoder er det som gjelder for en sesong. Denne første kom i 2013, og så sent som i mai ble oppdraget gitt for en sjette serie. Så det er mye å ta av fremdeles. Nesten 140 episoder blir det altså når den er ferdig.
Det er som oftest whodunnits, men andre grunntema i noen episoder. Alltid er det engasjerende - og vanedannende. Man ser fram til neste episode!
Konklusjon? - Klar anbefaling!
onsdag 25. oktober 2017
Elementary (Netflix serie)
Etiketter:
anmeldelse,
Klar anbefaling,
krim,
Netflix,
Sherlock Holmes,
TV-serie
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar