Men det er litt pussig at jeg skulle like denne serien, for jeg liker ikke vanligvis "fantasy" - og her er det et vesentlig element av nettopp "fantasy". For ikke å ødelegge for de som måtte finne på å se serie 1 for første gang (og det anbefales meget sterkt) skal jeg ikke si for mye om det som skjer der, men det eneste fantasy-elementet i serien er et armbånd fra østen som bringer bæreren lykke.
Vanligvis klikker jeg fort videre når vi forlater det virkelighetsnære, men siden også karakterene sliter med å forstå og godta dette elementet har jeg kanskje lettere for å godta det jeg også?
Det må nevnes at Stan Lee, som har laget serien, ikke er hvem som helst. Stanley Lieber (foreldrene var jødiske immigranter til USA fra Romania) er nå 95 år, og har før han skapte Lucky Man også vært med på å lage Spider Man, Hulken, og X-Men - for bare å nevne noe.
Men som nevnt - her fungerer fantasy-elementet godt fordi heller ikke hovedpersonene får seg til å tro at det er virkelig og ikke bare tilfeldigheter.
Her i den andre serien kommer et viktig nytt element inn i handlingen - et lykkearmbånd nummer to som, selvsagt, sitter på en kvinne.
Det er på mange måter den sjarmerende James Nesbitt som blir det sterkeste kortet til serien, men handlingen er også spenstig og spennende. Bruken av flaksen kommer i sentrum, og det er ikke fritt for at en del moralske dilemma kommer under debatt i løpet av disse episodene.
Alle bør se den første serien først, men:
Konklusjon - Klar anbefaling!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar