fredag 15. september 2017

Hasta la vista KrF

På valgnatten var det tydelig at KrF slet med å holde seg over sperregrensen, og jeg oppdaget plutselig at jeg hadde blandede følelser i sakens anledning. På den ene siden ville jeg ha dem over for å berge regjeringen (siden de sa at de ikke ville felle Solberg med det første), men tanken på et KrF på vei mot stupet og historiebøkene fylte meg samtidig med en varm glede. (Foto: Lise Åserud)

Politisk, sak for sak, er jeg åpenbart mer enig med KrF enn med Senterpartiet og SV (for å ta to eksempler), men mine negative følelser for KrF er mye sterkere enn for disse to. 

For å få KrF ut av norsk politikk bør de sørge for å holde seg utenfor regjeringen Solberg, og så bør de sutre og klage i ukevis ved hver vanskelig sak som kommer opp, før de inngår et surmulende kompromiss. Det har de gjort i fire år allerede, men pussig nok klarte de ikke å bryte gjennom sperregrensen på tur nedover denne gangen. 

Men så, kjære alle sammen, bør de felle regjeringen på en eller annen sak som forlengst er tapt for KrF. Det er mange av dem. Partiet er bygd på motstand mot en sekularisering som går ganske ufortrødent videre. Men uansett sak vil felling av regjeringen Solberg få fart på partiet. Ned under sperregrensen for å bli der. Jeg vil sørge over regjeringen, men glede meg over en forestående sanering av partifloraens minst relevante parti. 

Som mange har visst lenge, og som Kristin Clemet skriver på Civitas sider, er velgerne til KrF mer borgerlige enn ledelsen. Om Hareide og de andre i ledelsen vil forlate et flertall av sine velgere bør de få lov til det, og ønskes lykke til på reisen. 

Da vil vi miste et hyklerks maktparti som fremstiller seg selv som mye varmere og mer hjertelig enn andre, som ikke bryr seg så mye om de fattige i verden og utvikling for dem, som for det å fremstå som mer godhjertet enn andre. "Verdier", sier Hareide, på en måte som om andre som driver med politikk ikke har det. Noen bryr seg mer om hva U-hjelpen fører til av utvikling, enn av størrelsen på beløpet. 

Bare for å ta ett eksempel. Det å drive politikk med "God on Our Side" som implisitt motto er en vederstyggelighet - enten man er troende eller ikke. 

1 kommentar:

Ole sa...

Bra!
Det burde vera mogeleg å leggja ned heile partiet.
Velgjarane kan lett finna seg eit nytt parti- noko som dei fleste av KrF sine velgjarar har vist oss allerede. Sett bort frå RV og SV kan desse velgjarane finna seg plass i samtlege av dei andre partia -om dei har behov for noko meir enn det lokale bedehuset kan by på.

Både Venstre og KrF har borgarleg ideologi, noko som er reflektert i prinsipp- og partiprogram. Og begge har partileiing som har lefla både med eige partiprogram og med sosialistsida. Velgjarane ga klar melding om kva dei tenkte om dette.
I spørsmål om innvandring har begge ein naivitet som er direkte irrasjonell.

Borgarlege parti skal ha baking av kaka som integrert del av politikken. Kaka må bakast før den kan delast! KrF-Hareide likar å framheva at han er økonomiutdanna. Slik dei kjempa mot fjerning av formuesskatten, vart det misunnelsesbasert argumentasjon identisk med slik SV kunne ha framført det. Kor vanskeleg er det å forstå at det må rammevilkår for å baka kaka før den kan delast ut til alle slags formål? Bl.a. til ukritisk U-hjelp; kvifor skal eit lite land som vårt dela oss på 117 land? (Usikker akkurat på antalet..)

Då Hareide kom inn på Stortinget, sa han at han skulle ta med det beste frå bedehuset på Bømlo. Lurar på kva det var.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...