Denne produsenten hadde jeg ikke hørt om før, men desto mer interessant å prøve vinene. De ble servert ute, og derfor kan det være at aromainntrykkene er av den sparsomme sorten. Desto større vekt på de strukturelle trekkene ved vinene, kanskje.
Rubinrød med ørlite tegn til bruning - noe Nebbiolodruen får ta ansvaret for. Duft av fioler, og den er moderat tannisk. I munnen blir vinen for lett og løs. Kanskje har det med temperaturen å gjøre, men mer sannsynlig er det at den rett og slett er overprodusert.
Ikke fullt så frisk i fargen som "lillebroren" over, men ellers er alt så meget bedre. Duft av tobakk og høstløv. I munnen biter den seg godt fast med finslige tanniner. Klart best av disse vinene, og med en meget god pris alt tatt i betraktning.
Fargen her er mer rubin og mindre bruning enn i den "streite" Barbarescoen. I munnen er det en tydeligere og mer solid struktur. Klart mer substans. Likevel er det Montestefano som per i dag, og på det tidspunkt jeg smakte dem, gav det beste inntrykket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar