Fremtidens smaksnotater - del 7

Her er det syvende innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vår. Tidligere innlegg sto her følgende datoer i juli: 1., 5., 13., 17. 21 og 24.. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.

Hva vil vi med smaksnotater?

Men dette forutsetter at vi vet hva vi vil med smaksnotater. I tilfellet vi nettopp har diskutert så er det vi ønsker oss en stadig mer detaljert liste over elementer som kan sanses i en vin. Jo lengre jo bedre. Vi kan endelig bli kvitt vinekspertene og deres snodige språkbruk, kjepphester og tilfeldige hatobjekter. Denne muligheten, eller science-fiction versjonen av fremtidens smaksnotater, tar en ganske utbredt forestilling om smaksnotater til sin ytterlighet: lange remser med beskrivelser er det vi ønsker og det smaksnotatene er til for. Men er det egentlig derfor vi leser smaksnotater, eller skriver dem ned selv?

Saken er vel heller at smaksnotater fyller mange oppgaver. En meget viktig grunn til at vi leser smaksnotater er for å få relevant informasjon med sikte på å avgjøre hva man skal handle inn til kjelleren. Det er i alle fall mye derfor jeg leser smaksnotater her i Vinforum og andre steder, og jeg går ut fra at det er slik med de fleste. Men vi bør kanskje spørre oss om dette er fornuftig på noe slags vis. Viner vi legger ned for å drikke om fem, ti eller tretti år vil på drikketidspunktet helt sikkert smake ganske så forskjellig fra de smakene som notatskriveren fikk ned på papiret. Det er jo derfor vi legger dem i kjelleren heller enn å drikke dem i nær fremtid. Notatene er gjerne, i alle fall for “de store” internasjonale stjernenes del, basert på prøver fra tønna – lenge før flaskene vi kjøper har blitt tappet. Slik sett er faktisk poengene vinene får kanskje nyttigere – i dem ligger i alle fall en spådom om vinens forventede utvikling og kvaliteter sammenlignet med andre viner. Så smaksnotater som veiledning for egne innkjøp til kjelleren har antakelig mindre nytte enn en poengsum knyttet til vinens navn og årgang, med mindre notatet begrunner forventningen om utvikling heller enn å analysere vinens elementer ned til minste detalj.

Men vi leser gjerne smaksnotater for å utvide horisonten også. Smaksnotater kan gi informasjon om vintyper og vinstiler jeg ikke kjenner, eller kjenner dårlig. Hvis man ikke har tilgang til vinen eller andre viner som ligner – eller de er for dyre – så kan det å lese smaksnotater gi en idé om hvordan de smaker og dermed si oss om dette kan tenkes å være noe av interesse. Men gitt det jeg har skrevet så langt, om hvor lite pålitelige smaksnotater kan være, hvor fornuftig kan det være å bruke smaksnotater på denne måten? Ikke helt håpløst, kanskje, siden man kan være på utkikk etter termer som indikerer vinstiler man liker eller avskyr. Termer som “eleganse“ og “harmoni", for eksempel, indikerer kvaliteter jeg setter særlig stor pris på, mens jeg kanskje vil ligge godt unna viner som blir beskrevet ut fra terminologi som legger vekt på eik, kraft og størrelse. Ut fra dette perspektivet kan smaksnotater fylle en viktig oppgave, og kanskje gi deg noen nyttige hint om hva det kan være verdt å undersøke nærmere. Her er det vanskelig å se hvordan mer ekstensive utlegninger av elementer, som tekniske innretninger kan gi, vil være en forbedring. Det er ikke detaljene, men heller stilen eller karakteren til vinen som er av interesse innenfor et slikt prosjekt.

Man kan også skrive notater for å friske på hukommelsen. Det kan være et forsøk på å huske vinen bedre, eller for å registrere hvor vinen var i utviklingen akkurat da den ble smakt den gangen. Som vi så tidligere er vi dårlige til å identifisere viner ut fra notater, så man kan lure på om dette bare er en måte å lure seg selv på. Men denne kommunikasjonen med seg selv over den tiden man deler med en vin man har lagt ned i kjelleren er bygd på mye mer enn bare beskrivelser. Det er først og fremst en vurdering som ligger til grunn her, og en slags meditasjon over et langvarig forhold.

Med de mulighetene og fristelsene som programmer som Cellartracker.com og sosiale medier av ymse slag har innebygd har det også blitt svært lett å dele smaksnotater av denne typen med andre. For lett, kan man kanskje mistenke.

Det jeg har skrevet så langt om ulike hensikter man har eller kan ha med å skrive smaksnotater må også utvides med en annen hensikt som ikke alltid er like bevisst. Smaksnotater er også en måte å forholde seg til andre vinentusiaster. Her kan man tenke seg mange andre prosjekter som er samlet under denne overskriften, for eksempel å imponere, overraske, innynde seg, søke tilhørighet, eller å samle en liten skare av tilhengere. Men det å forholde seg til andre vinentusiaster er trolig også et vesentlig element i alle smaksnotater. Tross alt er de aller fleste notatene skrevet for å kommunisere med andre, og når vi kommuniserer med andre, så er det gjerne spørsmålet om vinen er god eller ikke som står i sentrum.