torsdag 21. juli 2016

Fremtidens smaksnotater - del 5

Her er det femte innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vår. Tidligere innlegg sto her 1. juli, 5. juli, 13. juli og 17. juli. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.




Jahaiene
Kanskje norsk eller engelsk er feil språk rett og slett? I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Cognition[1] brukte forskerne en stamme fra regnskogene mellom Malaysia og Thailand som respondenter, og en samling studenter fra Texas, USA som kontrollgruppe. Bakgrunnen er det forholdet vi allerede har vært innom; at dufter er svært vanskelige å begrepsfeste. Men nesten alle slike studier har brukt vestlige respondenter, og bruken av Jahaiene (som denne stammen heter) var derfor noe nytt.






Som nevnt refererer vi gjerne til dufter og smaker ved mer kjente objekter. Det finnes også et sett med dufter som man bruker i slike sammenhenger, The Brief Small Identification Test, og dette settet er vestlig i sin sammensetning. Det skulle derfor være godt kjent for folkene fra Texas, og ganske ukjent for stammen fra Asia, men det skulle man ikke tro ut fra resultatene. Jahai’ene navnga og identifiserte dufter med samme konsistens og enkelhet som man ga navn til farger. De amerikanske respondentene, derimot, var ikke på langt nær så gode. Kanel kalte de «sweet, spicy, beyberry, candy, Red Hot, smoky, edible, wine, potpourri» og så videre. Med andre ord: de sliter like mye som oss andre når vi skal identifisere dufter i vin. Men Jahai’ene hadde ingen problemer, og grunnen til det kan være at i deres kultur blir visstnok både planter og dyr både beskrevet og behandlet i relasjon til deres duftegenskaper.
En konklusjon på dette kunne være at vi bør være forsiktige med å konkludere for mye ut fra oss selv når det gjelder evnen til å snakke og skrive konsistent om dufter og smaker, og at det kanskje er menneskelig mulig å gjøre det betydelig bedre i smaksnotater enn det vi klarer nå.


Men vi kan jo ikke bare «flytte inn» i Jahai’enes kultur, eller enkelt overta den plassen duft og smak har hos dem. På den annen side kan heller ikke de bare flytte inn i vår kultur. Det vil være en feilslutning å hevde at deres sikre og suverene beherskelse av duftelementer de omgås jevnlig ville gjøre dem i bedre stand til å analysere en vin. Antakelig hadde de, som formodentlig verken kjenner til vin eller hvordan vi smaker, vært betydelig mer forvirret og hjelpeløse enn de som leser dette bladet.


[1] Majid, Asifa and Niclas Burenhult (2014) ‘Odors Are Expressible in Language, As Long As You Speak The Right Language’. Cognition (130): 266 – 270.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...