Her er det åttende innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vår. Tidligere innlegg sto her følgende datoer i juli: 1., 5., 13., 17. 21, 24 og 28.. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.
Vurderinger
og tykke begrep
Smaksnotater er fulle av “tykke begrep” – ord som
tilsynelatende er beskrivende, men som likevel er verdiladede. Men det som er
attråverdig i en Auslese er ikke nødvendigvis like ønskelig i en Barolo – bare
for å nevne et ganske opplagt eksempel. Men hva gjør det at det ikke er noen
enkel og grei skillelinje mellom beskrivelse og vurdering? Det betyr, i det
minste, at beskrivelse og evaluering bygger på en delt oppfatning av hva som er
ønskelig og ikke i en vintype. Dette er en grei inngang, som det så fint heter,
til det at smaksnotater og deres eksplisitte eller implisitte evalueringer
bygger og vedlikeholder et fellesskap rundt en interesse.
Tilsynelatende er smaksnotater en oppsummering av
hvordan en vin smaker for en bestemt person på et bestemt tidspunkt. Men et av
mine innledende spørsmål var jo om vi klarer å dele noe med disse notatene. Det
var mye som tydet på at svaret var nei, men i disse studiene bygde man i
hovedsak på de beskrivende elementene i smaksnotatene. Det å dele, utfordre, og
viderebringe vurderinger av viner er noe annet, og det er framfor alt
fellesskapsbyggende.
Maskin
mot menneske
Men før vi helt forlater dette med smaksnotater som
beskrivelser, så bør vi kanskje tenke over hva vi ville tape dersom
teknologibaserte innretninger kunne gi oss nøyaktig beskjed om hvilke smaks- og
duftelementer en vin bar på. Jeg tror svaret er enkelt og skremmende: vi ville
tape det personlige. Det som gjorde smaksnotatet mitt. Eller ditt. Den nære
forbindelsen mellom det du skriver og deg selv ville bli borte, for det var
ingen der som sto for det som var skrevet. “Min dings er mer finstilt enn din
dings”, er ikke grunnlag for noen videre samtale eller noe fellesskap.
Dette synes noe paradoksalt, for den rådende
ideologi synes å være at det ideelle smaksnotatet er helt fritt for din
personlighet, og bare en presis gjengivelse av hvilke dufter og smaker vinen
gir opphav til. Men hva er realiteten? Som vi så tidligere er det lettere å se
hvem som har skrevet et notat enn å gjette seg fram til hvilken vin det
beskriver. Smaksnotatet er så absolutt et personlig uttrykk, enten man liker
det eller ikke.
Det er mange grunner til at det personlige ikke kan
presses vekk fra smaksnotatet. Ideelt sett skal notatet kommunisere med andre
gjennom et standardisert språk, og gjerne bruke Aromahjulet til Ann Noble og
kompani som basis. Men det uttrykker også noe om oss – ikke minst gjennom de
vurderingene som også ligger under beskrivelsene (de tykke begrepene omtalt
over). Men gjennom våre beskrivelser forteller vi også noe om oss selv. De
objekter vi velger ut som representative for de dufter og smaker vi mener å
finne i vinen kan ofte føres tilbake til vår mer eller mindre unike
erfaringsbakgrunn. Det blir ofte påpekt, av urbane typer, at mine referanser bærer
en tydelig arv fra min oppvekst på landsbygda. Det kan godt være noe i det, for
ofte er det bare disse objektene og fenomenene fjernt fra asfalt og betong som
klart kan brukes.
Det er åpenbart at også smaksnotater er et område
der man kan bedrive egenmarkering. Det er en av mange grunner til at idealet om
objektivitet står sterkt. Det samme gjelder selvsagt hvilke typer vin og
vinstiler man liker. Er man svært opptatt av vin, så er ens preferanser en kjær
del av personligheten, for det kan jo ikke være tilfeldig at man foretrekker en
type vin fremfor en annen som er like vel ansett?
En teknisk innretning som en WinemasterTM
kan ikke etterligne noe av dette fordi det er klart menneskelige trekk. Noen
vil kanskje se det som en stor fordel – det er i alle fall i den retningen den
rådende ideologi innen vinverdenen trekker. Den mest beundrede notatforfatteren
blir den som finner flest elementer i en vin, og kan beskrive disse så presist
og nøytralt som mulig. Men det er også denne ideologien som vil kunne flytte
“vinanmelder” mot toppen av listene som figurerer for tiden om “de mest utsatte
yrkene i den pågående teknologirevolusjonen”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar