Fremtidens smaksnotater - del 8

Her er det åttende innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vår. Tidligere innlegg sto her følgende datoer i juli: 1., 5., 13., 17. 21, 24 og 28.. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.

Vurderinger og tykke begrep

Smaksnotater er fulle av “tykke begrep” – ord som tilsynelatende er beskrivende, men som likevel er verdiladede. Men det som er attråverdig i en Auslese er ikke nødvendigvis like ønskelig i en Barolo – bare for å nevne et ganske opplagt eksempel. Men hva gjør det at det ikke er noen enkel og grei skillelinje mellom beskrivelse og vurdering? Det betyr, i det minste, at beskrivelse og evaluering bygger på en delt oppfatning av hva som er ønskelig og ikke i en vintype. Dette er en grei inngang, som det så fint heter, til det at smaksnotater og deres eksplisitte eller implisitte evalueringer bygger og vedlikeholder et fellesskap rundt en interesse.

Tilsynelatende er smaksnotater en oppsummering av hvordan en vin smaker for en bestemt person på et bestemt tidspunkt. Men et av mine innledende spørsmål var jo om vi klarer å dele noe med disse notatene. Det var mye som tydet på at svaret var nei, men i disse studiene bygde man i hovedsak på de beskrivende elementene i smaksnotatene. Det å dele, utfordre, og viderebringe vurderinger av viner er noe annet, og det er framfor alt fellesskapsbyggende.

Maskin mot menneske

Men før vi helt forlater dette med smaksnotater som beskrivelser, så bør vi kanskje tenke over hva vi ville tape dersom teknologibaserte innretninger kunne gi oss nøyaktig beskjed om hvilke smaks- og duftelementer en vin bar på. Jeg tror svaret er enkelt og skremmende: vi ville tape det personlige. Det som gjorde smaksnotatet mitt. Eller ditt. Den nære forbindelsen mellom det du skriver og deg selv ville bli borte, for det var ingen der som sto for det som var skrevet. “Min dings er mer finstilt enn din dings”, er ikke grunnlag for noen videre samtale eller noe fellesskap.

Dette synes noe paradoksalt, for den rådende ideologi synes å være at det ideelle smaksnotatet er helt fritt for din personlighet, og bare en presis gjengivelse av hvilke dufter og smaker vinen gir opphav til. Men hva er realiteten? Som vi så tidligere er det lettere å se hvem som har skrevet et notat enn å gjette seg fram til hvilken vin det beskriver. Smaksnotatet er så absolutt et personlig uttrykk, enten man liker det eller ikke.

Det er mange grunner til at det personlige ikke kan presses vekk fra smaksnotatet. Ideelt sett skal notatet kommunisere med andre gjennom et standardisert språk, og gjerne bruke Aromahjulet til Ann Noble og kompani som basis. Men det uttrykker også noe om oss – ikke minst gjennom de vurderingene som også ligger under beskrivelsene (de tykke begrepene omtalt over). Men gjennom våre beskrivelser forteller vi også noe om oss selv. De objekter vi velger ut som representative for de dufter og smaker vi mener å finne i vinen kan ofte føres tilbake til vår mer eller mindre unike erfaringsbakgrunn. Det blir ofte påpekt, av urbane typer, at mine referanser bærer en tydelig arv fra min oppvekst på landsbygda. Det kan godt være noe i det, for ofte er det bare disse objektene og fenomenene fjernt fra asfalt og betong som klart kan brukes.

Det er åpenbart at også smaksnotater er et område der man kan bedrive egenmarkering. Det er en av mange grunner til at idealet om objektivitet står sterkt. Det samme gjelder selvsagt hvilke typer vin og vinstiler man liker. Er man svært opptatt av vin, så er ens preferanser en kjær del av personligheten, for det kan jo ikke være tilfeldig at man foretrekker en type vin fremfor en annen som er like vel ansett?

En teknisk innretning som en Winemaster^TM kan ikke etterligne noe av dette fordi det er klart menneskelige trekk. Noen vil kanskje se det som en stor fordel – det er i alle fall i den retningen den rådende ideologi innen vinverdenen trekker. Den mest beundrede notatforfatteren blir den som finner flest elementer i en vin, og kan beskrive disse så presist og nøytralt som mulig. Men det er også denne ideologien som vil kunne flytte “vinanmelder” mot toppen av listene som figurerer for tiden om “de mest utsatte yrkene i den pågående teknologirevolusjonen”.