Jeg hadde bestemt meg for ikke å dra på noen produsentbesøk da vi dro dit på ferie i år, men Cavallotto er en favoritt så vi tok en tur innom for å kjøpe vin. Vi møtte Giuseppe - som har ansvaret for å lage vinen - siden broren (som tar seg av business) var bortreist. Han beklaget veldig at han hadde dagboken full av avtaler, men hadde tid neste dag. Vi forsøkte å snakke det bort, og sa vi egentlig bare hadde kommet for å handle litt vin.
De var tom for hvite viner og skulle tappe mer neste uke - uten at det hjalp oss. Det var særlig deres Langhe jeg var ute etter - en hvitvin på Pinot Noir. Men vi handlet de tre rimeligste røde (Giuseppe slo av en tredjedel på prisen oppdaget jeg senere), og var på tur ut da han ba oss stoppe. Han pakket ned en vin - men jeg trodde det var til mannen som kom inn i kjelleren. Det var det ikke. Det var en gave til oss. Det viste seg å være toppcuvéen: Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe 2008. Det kan være greit at det er broren og ikke den usedvanlig vennlige (og dyktige!) Giuseppe som styrer butikken.
Denne uventede gaven ga oss et dilemma: drikke den nå på tok for ung, eller ta den med hjem med overhengende fare for varmeskade? Det ble det første alternativet, og den ble dobbeldekantert på ettermiddagen og drukket godt utpå kvelden til god mat.
Den blir sikkert bedre om en ti-tyve år, men den var i en klasse for seg også nå. Det er kombinasjonen av friskhet og presisjon, sammen med fylde og lengde som hever den flere hakk over de andre gode baroli vi drakk. Sømløst integrerte tanniner, og flere lag med smak. Aromaspekteret endret seg hele tiden, og strukturen holdt hele veien inn. Knallvin.
Note to self: kjøp mer Cavallotto, og særlig denne utgaven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar