torsdag 6. august 2015

Hellas og budsjettbalansen

Makroøkonomi er ikke enkelt, og i tilfellet Hellas har et tykt teppe av stereotypier lagt seg på toppen. Men en av flere lærdommer vi kan dra av krisen (i følge bruegel.org - en europeisk økonomisk tenketank) er at regjeringer ikke i all evighet kan bruke mer enn de tjener/tar inn. Dette burde være enkelt å forstå, men særlig på venstresiden er det visst en ganske gjengs oppfatning at krisen i er EU og Tysklands skyld. Disse har påført Hellas stor smerte gjennom en brutal innstramming. 

Bildet over er fra IMF i oktober i fjor. De blå strekene angir i prosent hvor mye mer enn de har tatt inn de greske regjeringene har brukt. Dette ble det slutt på i 2010 da private kreditorer krevde overpris for å fortsette med dette. Overprisen var et uttrykk for at "vi tror dere går konk". 

Troikaen, som de nye kreditorene kalles med EU og IMF i spissen, har sørget for at Hellas har kunnet fortsette å låne - men under forutsetning om å komme i balanse på budsjettet og etter hvert i overskudd. 

Kritikerne sier at dette har ødelagt mulighetene for vekst siden pengestrømmen har blitt strammet inn. Dette er helt riktig. Problemet er at ingen vil kaste pengene sine inn i det sluket grafen over representerer. 

Men i 2014 begynte hestekuren å gi resultater - mer enn bare ledighet, fattigdom og annen elendighet. Konkurransekraften ble bedret, ledigheten gikk noe ned, og man fikk budsjettoverskudd. Men Syriza vant valget, reformene ble stoppet, og kreditorene mistet lysten på å fortsette. 

Lærdom 1: Før eller siden går du tom for andres penger. 

Resten er en historie vi ikke har sett slutten på. Jeg kommer tilbake med flere lærdommer. 

1 kommentar:

Stig Pettersen sa...

To ting som bør kommenteres:
a. Det er mulig å fortsette å låne "i det uendelige" dersom man enten er USA - som låner i sin egen valuta - (og foreløpig er ingen interessert i at verdensvalutaen skal kollapse) - eller dersom man er Japan og låner av sin egen befolkning (skjult skatt).

b. Kildekritikk er aldri feil. I følge Yanis Varoufakis (som bør ha solid bakgrunn for egne meninger), skyldtes "veksten" i gresk økonomi måten "vekst" blir beregnet. Nominell BNP falt med 1,1%. Prisene falt med 1,8%. Real-BNP beregnes som forholdet mellom nominell BNP og inflasjon. Stor økning i nominell BNP kombinert med høy inflasjon vil gi lav vekst i real-BNP. Nedgang i nominell BNP kombinert med enda større deflasjon (som begge er tegn på økonomier i krise) vil gi "vekst". Den rapporterte greske "veksten" (eller greek-covery) er altså en statistisk illusjon - mens befolkninga opplever stadig forverring i levekår.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...