Jeg mener det er best for alle om forbindelsen forblir forbundet, men om et flertall av skottene vil kjøre sitt eget løp så må de vel få det. Skjønt hvem er skottene? I avstemningen er det alle som er bosatt i Skottland som har stemmerett, mens alle som er født i Skottland men bosatt i England og Wales ikke har stemmerett - uansett hvor lenge de har bodd i Skottland. Jeg kjenner flere i siste kategori, og de er ikke særlig glade for denne utestengelsen. Dessuten er det ingen i England og Wales som får stemme på om de vil beholde unionen.
Som konservativ kunne det vært gode grunner til å ønske Skottland ut av unionen. Uten de skotske representatene ville det være omtrent utenkelig for Labour igjen å få regjeringsmakt. Sør for grensen ville vel alle valg etter krigen - med et mulig unntak for 1997 - endt med konservativ seier. På den annen side: det ville blitt et betydelig demokratisk problem dersom det ikke fantes en troverdig utfordrer til de konservative.
Et uavhengig Skottland ville også løst demokratisk problem: The West-Lothian Question. Wales, Nord-Irland og særlig Skottland har utskilt makt og ansvar over egne affærer. I Skottland gjelder dette i stor grad økonomi og skatt, rettsvesen og skolevesen. Også på andre områder er det betydelig såkalt devolved powers. Dette har altså ikke parlamentet i Westminster noen innflytelse over. Men det styrer med alle slike ting i England likevel - inklusive de som er valgt fra Skottland, Nord-Irland og Wales. Så skottene styrer med Englands skatter, skoler og rettsvesen - men de engelske har ikke noen innflytelse nord for grensen i slike spørsmål. Alle svar på denne utfordringen har betydelige svakheter - unntatt full union eller full løsrivelse. Men de har sine egne utfordringer som kanskje er større.
Derfor har vi ikke fått noen løsning. Før nå, kanskje.
Jeg er ikke alene om å bry meg om saken her i landet. Også norske forfattere har gitt sitt besyv. Men hvorfor skulle skottene høre på norske forfattere? Har de noen større innsikt i slikt enn advokater, filosofiprofessorer eller drosjesjåfører? Hamsun og de norske m-l forfatterne må da vel en gang for alle ha gitt dødsstøtet til poetokratiet? I sitt brev til en skotsk avis utelater de helt å nevne at Skottland fikk en kulturell oppblomstring uten sidestykke etter unionen med England i 1707.
Resultatet av avstemningen 18. september 2014 kan godt bli en skilsmisse, og gitt alle de bånd som er knyttet gjennom de dryge 300 årene med United Kingdom vil den bli langtrukken, bitter og gi dype sår. Når støvet omsider har lagt seg vil det bli ganske så klart at det er bare en gruppe som har tjent på løsrivelsen: advokatene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar