Det første er at det som plaget den forige boka i serien om Harry Hole, Gjenferd, i stor grad er rettet opp. Hole var i ferd med å bli en fantasy-figur, en krysning mellom et menneske og en slags Rambo-skikkelse som utførte helt umulige ting og tålte all misbruk. Boka inneholdt mye, svært mye, usannsynlig som Nesbø kunne ha spart seg uten å ødelegge spenningen. Jeg var mer eller mindre innstilt på å hoppe av Nesbø/Hole-kjøret, men det var med tungt hjerte. Den viktigste grunnen er at Nesbø skriver vesentlig bedre enn de fleste i denne underholdningssjangeren. Språket blir ikke platt og klisjefylt, og det er variert. Dertil klarer han som få andre å få dialogene til å virke bortimot naturlige.
I denne boka har Hole i stor grad tatt bolig blant menneskene igjen, og bra er det. Det mangler heller ikke på spenning - ikke på noen måte. Men det er som sagt et par ting jeg har å utsette på boka.
Den viktigste tingen er at Nesbø klart manipulerer leserens forventninger. Det er jo vanlig i krim, men her tar det andre og mer omfattende former. Ja, ikke bare omfattende - men kanskje mest "slitsomme former." Den første gangen tenker man kanskje at man har vært sløv, men den andre gangen blir man bare oppgitt. Dertil undergraves tilliten til den implisitte fortelleren.
Fremdeles er brutaliteten og det groteske i overkant fremtredende hos Nesbø - og det har vært omtalt før, så jeg skal ikke utbrodere det. Det beøves ikke for spenningens del, og det oppleves som pubertalt og demonstrativt.
Likevel: få syr sammen så god underholdning som Nesbø, og han har reddet sin fremste figur fra å ende som en parodi.
Konklusjon - Klar anbefaling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar