Gammel Barolo

Her følger det siste av innleggene om gammel Nebbiolo. Gattinara er her, og Barbaresco her. Notatene baserer seg på at leseren er innforstått med hva dette dreier seg om - som tidligere omtalt i innlegget under om Barbaresco.

Barolo 1974 (Bartolo Marscarello)
Svak antydning til kjerne. Kompleks, elegant. Sammen med Conterno 1955 og Produttoris Rabajà 67 var dette en av de tre sterkeste i et sterkt felt. (Bildet er av "arkivet" til Maria Teresa Mascarello, som nå har overtatt).

Barolo La Serra 1974 (Mascarini)
Mer kjerne, mørkere, litt røyk, elegant, fin og integrert. Mer dybde her enn i vinen over, men ikke så elegant og sømløs. Mer knoklete i ettersmaken.

Barolo 1958 (Bartolo Mascarello)
Litt hostesaft - men svært elegant hostesaft. På farge er den svak nypete hele veien - ingen kjerne. Etter litt tid tipper den helt over og blir svært volatil (eddikstikk på nesen).

Barolo 1955 (Conterno)
Kveldens vin. Fargen er svak nypete hele veien her også, men med litt partikler. Eleganse, fløyelsstruktur, en slags "indre styrke" her. Det sentrale duft og smaksspekteret bare varer og varer. Utrolig lengde i ettersmaken. Duften blir dypere med tiden. En flytende definisjon av harmoni, og med en utrolig lekker munnfølelse.

Barolo 1943 (Borgogno)
Dufter ertesuppe kokt på knoke. Flott intensitet, men moderat lengde. Mer for spesielt interesserte.