Denne uken kunne vi lese at
CO2 regnskapet for lyntog mellom de store byene i Norge ikke ble positivt i et 60års perspektiv. Det er jo synd. Men utfordringene stopper vel ikke der? Her er en illustrasjon på hvordan lyntoget kan passere Uskedalen ved Geilo:
Dette ser jo vakkert ut, men dette området er ikke Provence eller Flandern. Hardangervidda er like bortenfor, og vær og føreforhold er av et slag erfarne fjellfolk har mange historier om. Utfordringen for lyntog i Norge er værforholdene. Med fly, som er hovedforbindelsen for persontrafikken mellom de store byene i dag, er det nok at de to flyplassene fungerer. Når snøen er ryddet og tåken håndterlig går det bra.
Men med lyntog må hver eneste meter av forbindelsen være i orden. I 2011 var forbindelsen nede i 19 dager tilsammen. Hva blir tallet når man skal kjøre tog her i 300 km/t? Hver eneste meter av infrastruktur må være tipp-topp til enhver tid - ellers står alt bom stille.
Under ser vi resultatet av et skikkelig snøfall ved Dombås stasjon i (eller var det like før?) helgen. Under slike forhold skal altså togene ta seg fram i 300 km/t uten skader og uten avbrudd i trafikken. Realistisk?
I think not!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar