Peter Robinsons serie med romaner med DCI Alan Banks er kanskje det beste som er skrevet innen denne genren - i alle fall burde minst et halvt dusin av dem bli vurdert for å bli med på enhver tenkelig top ti liste av kriminalromaner. Jeg har aldri forstått hvorfor de ikke har blitt filmatisert, men nå har det blitt. De gikk på ITV tidligere i høst i Storbritannia.
Det man først lurer på er om de har truffet med han som spiller hovedpersonen. Stephen Tompkinson er ikke den første man forestiller seg når man leser romanene, og dialekten er feil. I bøkene er Banks fra Peterborough, men filmskuespilleren snakker Yorkshire dialekt. Han er for stor, og mange husker ham fra "snille" roller som i Ballykissangel. Likevel, ettersom episodene ruller på, vokser han inn i rollen - eller jeg godtar at han er Banks. Likevel, det er ikke Tompkinson som bærer serien.
Det gjør skriptet. Jeg har lest disse romanene, og adapsjonen klarer å holde på spenningen og fortette den, men stemningen man klarer å bygge i en roman lar seg ikke så lett overføre til serieformatet. Likevel: det avgjørende samspillet mellom Banks og Annie Cabbott har de fått bra til - selv om alle nyansene og undertonene ikke kan bli med.
En viktig grunn til at det går så bra er Andrea Lowe som Annie Cabbott. Hun er perfekt for rollen, og en god foil for Banks. (Og med etternavn Lowe, som vel er anglifisering av Löwe tipper jeg, er det relativt stor sannsynlighet for at familien er ashkenazi Levitter, og dermed ca. 50% sjanse for å være en [svært] fjern slektning av meg selv).
Det viktige her er at dette er svært godt håndverk, og gruelig spennende. Jeg bruker å handle på amazon.co.uk.
Klar anbefaling.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ole Martin, jeg begynte å se første episode da den ble sendt på NRK før jul (tror jeg), men måtte avbryte.
Mimikken og den forskrekkelsen over forbrytelsen, gruen over umenneskeligheten til forbryteren, som skuespiller Tompkinson valgte å legge i sin tolkning av DCI Banks ble for mye.
Det ble så teatralsk og så overdrevet at jeg umiddelbart følte all tro på førstebetjenten forsvinne som luften i en punktert ballong. En erfaren drapsetterforsker blir ikke troverdig når han står og vrenger ansiktet i grimaser, kjemper mot gråten, og bare hulker instrukser til sine kollegaer..
Derfor er det interessant å lese at du er såpass positiv til serien. Jeg tror kanskje jeg skal gjøre som deg og begynne med bøkene!
Mens jeg nok en gang ser min britiske favoritt-TV-serie - Aurelio Zen!;) Bare så synd at BBC i sin enfoldighet har besluttet å trekke ut pluggen for en sesong 2 av denne kvalitetsserien..:/
Takker for tips om Zen. Bestilt og underveis.
Som man kan se i anmeldelsen er ikke min begeistring over castingen av Tompkinson den helt store. Men den scenen som nevnes her står i en kontekst som utfolder seg over tid. Etterforskningen har stått i stampe, Banks har ikke sovet, håpet om at de forsvunne jentene skulle være i live har vært motivasjonen, og så er resultatet det verst tenkelige.
Tompkinson tar seg opp utover i serien uten at han overbeviser på den måten som Thaw gjorde som Morse (mens Thaw var alkoholiker). Han er grei og stadig mer troverdig.
Men bøkene er bedre. In a Dry Season, The Summer That Never Was, Piece of My Heart osv. er helt der oppe.
Legg inn en kommentar